Type: Infrared joint
LUX MOVE 1500W
Type: Infrared joint
LUX ELITE 3000W
Type: Infrared joint
LUX ELITE 6000W
Type: Infrared joint
LUX GLOW – LED Mask
Learn more about light therapy
Hva er oksidativt stress, og hvordan påvirker det helsen din?
Når vi snakker om aldring, peker forskere på mange faktorer – gener, livsstil, miljø og stress. Men én faktor står alltid i sentrum: oksygen. Ja, det samme oksygenet vi er helt avhengige av for å leve, kan også bidra til at kroppen gradvis brytes ned. Hvorfor er oksygen både livsviktig og "skadelig"? Oksygen er selve drivstoffet for cellene våre. Når vi puster, transporteres oksygen gjennom blodet til mitokondriene – cellenes kraftverk – hvor det brukes til å produsere ATP, vår primære energivaluta. Problemet er at denne prosessen ikke er helt "ren". Under energiproduksjonen dannes også reaktive oksygenforbindelser (ROS), ofte kalt frie radikaler. Dette er svært reaktive molekyler som kan skade proteiner, lipider og DNA i cellene våre. Over tid akkumuleres slike skader, og det kobles direkte til aldring og utvikling av aldersrelaterte sykdommer (Harman, 1956; Liguori et al., 2018). Oksidativt stress – nøkkelen til forståelsen Når balansen mellom frie radikaler og kroppens antioksidantforsvar tipper i feil retning, oppstår det som kalles oksidativt stress. Dette er en av de mest etablerte biologiske mekanismene bak aldring. Forskning viser at oksidativt stress kan: Svekke cellenes reparasjonsmekanismer (Finkel & Holbrook, 2000) Øke betennelsesnivået i kroppen (Valko et al., 2007) Påskynde aldring av hud og vev (Rinnerthaler et al., 2015) Redusere funksjon i vitale organer (Liguori et al., 2018) Kan vi bremse oksygenets "skyggeside"? Vi kan ikke leve uten oksygen – men vi kan gjøre mye for å balansere effekten. Tiltak som reduserer oksidativt stress: Kosthold rikt på antioksidanter (bær, grønnsaker, omega-3, grønn te) Regelmessig fysisk aktivitet – moderat trening styrker kroppens eget antioksidantforsvar (Powers et al., 2011) God søvn og stressmestring – kronisk stress øker oksidativ skade (Epel et al., 2004) Rødt og nær-infrarødt lys – studier viser at lys i disse bølgelengdene kan støtte mitokondrienes funksjon og redusere oksidativt stress (Hamblin, 2016; de Freitas & Hamblin, 2016) Konklusjon Oksygen er livets drivstoff, men det er også en av hovedårsakene til at vi eldes. Gjennom frie radikaler og oksidativt stress påvirkes både cellenes helse og kroppens aldringsprosess. Strategier som styrker kroppens antioksidantforsvar, reduserer stress og støtter mitokondriene, kan være avgjørende for hvordan vi eldes – og hvor friske vi holder oss underveis. Referanser Harman, D. (1956). Aging: a theory based on free radical and radiation chemistry. Journal of Gerontology. Finkel, T., & Holbrook, N. J. (2000). Oxidants, oxidative stress and the biology of ageing. Nature. Valko, M. et al. (2007). Free radicals and antioxidants in normal physiological functions and human disease. International Journal of Biochemistry & Cell Biology. Rinnerthaler, M. et al. (2015). Oxidative stress in aging human skin. Biomolecules. Liguori, I. et al. (2018). Oxidative stress, aging, and diseases. Clinical Interventions in Aging. Epel, E. S. et al. (2004). Accelerated telomere shortening in response to life stress. PNAS. Powers, S. K. et al. (2011). Exercise-induced oxidative stress: cellular mechanisms and impact on muscle force production. Physiological Reviews. Hamblin, M. R. (2016). Shining light on the head: Photobiomodulation for brain disorders. BBA Clinical. de Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016). Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics.
Learn more
Slik hjelper rødlysterapi ved skader og smerter
Når kroppen din skades, enten det er en overbelastning, et forstuet ledd eller en sene som er betent, går den umiddelbart i gang med å reparere seg selv. Men denne prosessen krever energi. Mye energi. Og det er nettopp her rødlysterapi kommer inn. Så hvorfor bruke rødt og nærinfrarødt lys ved skader? Når du utsettes for rødt og nærinfrarødt lys, absorberes lyset av mitokondriene, cellenes små kraftverk. Dette øker produksjonen av ATP, kroppens cellulære drivstoff. Mer ATP betyr at cellene fungerer bedre, raskere og mer effektivt. Det gjelder også de cellene som er ansvarlige for å reparere skader. Hva skjer når cellene dine produserer mer ATP? ATP er det cellene dine bruker som energi. Når du øker ATP-produksjonen, får cellene mer "drivstoff" til å gjøre det de er laget for, inkludert: ✔️ Økt blodsirkulasjonNår cellene i blodkar og muskelvev får mer energi, blir de bedre i stand til å slappe av og trekke seg sammen effektivt. Dette stimulerer mikrosirkulasjon og får friskt, oksygenrikt blod til å strømme til det aktuelle området – som fjerner avfallsstoffer og gir næring. ✔️ Redusert inflammasjonInflammasjon er kroppens naturlige forsvarsrespons, men den kan bli overaktiv. ATP hjelper immunceller med å regulere seg selv, og rødt lys demper produksjonen av pro-inflammatoriske signalstoffer (som TNF-α og IL-6). Samtidig øker det anti-inflammatoriske signaler. ✔️ SmertelindringMer ATP → bedre cellefunksjon → mindre trykk på nerver, bedre sirkulasjon og lavere inflammasjon. I tillegg stimulerer lyset utskillelse av endorfiner og påvirker smerterespons direkte i det perifere nervesystemet. ✔️ Raskere restitusjon og vevsreparasjonSkadde celler trenger energi for å kunne reparere DNA, produsere proteiner og danne nytt vev. Rødlysterapi gir dem det. Derfor leges sår, sener og muskler raskere. Hva sier forskningen? En rekke studier har dokumentert effekten av fotobiomodulering (PBM), det tekniske navnet på rødlysterapi – ved muskel- og skjelettskader: En gjennomgang av 68 studier konkluderte med at PBM er effektivt for både smertereduksjon og vevsheling (Hamblin, 2017). En studie publisert i Lasers in Medical Science fant at nærinfrarødt lys kan redusere betennelse og akselerere restitusjon i seneskader. Flere kliniske studier har vist at PBM kan gi redusert smerte og bedre funksjon ved artrose, senebetennelser og kroniske muskelsmerter. Når og hvordan bruke panelet ved skade? - Bruk rødlyset så tidlig som mulig etter skade for å støtte kroppens naturlige reparasjonsprosess.- Plasser panelet ca. 10–20 cm fra huden.- Behandlingsområdet skal være rent og tørt.- Bruk det daglig i 10–20 minutter på det aktuelle området.- Kombiner med ro, lett bevegelse og eventuelt behandling anbefalt av helsepersonell. Rødlysterapi er ikke en erstatning for akuttmedisin eller fysioterapi, men det er et kraftfullt tillegg. Det gir kroppen din mer av det den trenger mest når den er under press: energi. Numans MOVE og ELITE-paneler gir høy intensitet og dekning, ideelt for muskler, ledd og større områder. Hamblin, M. R. (2017). Mechanisms and applications of the anti-inflammatory effects of photobiomodulation. AIMS Biophysics, 4(3), 337–361.DOI: 10.3934/biophy.2017.3.337 Chung, H., Dai, T., Sharma, S. K., Huang, Y. Y., Carroll, J. D., & Hamblin, M. R. (2012). The nuts and bolts of low-level laser (light) therapy. Annals of Biomedical Engineering, 40(2), 516–533.DOI: 10.1007/s10439-011-0454-7 Leal Junior, E. C. P., Lopes-Martins, R. Á. B., Frigo, L., De Marchi, T., Rossi, R. P., De Godoi, V., & Bjordal, J. M. (2010). Effect of 830 nm low-level laser therapy in exercise-induced skeletal muscle fatigue in humans. Photomedicine and Laser Surgery, 28(5), 653–658.DOI: 10.1089/pho.2009.2588 Bjordal, J. M., Couppé, C., Chow, R. T., Tuner, J., & Ljunggren, A. E. (2003). A systematic review of low level laser therapy with location-specific doses for pain from chronic joint disorders. Australian Journal of Physiotherapy, 49(2), 107–116.DOI: 10.1016/s0004-9514(14)60141-0 Avci, P., Gupta, A., Sadasivam, M., Vecchio, D., Pam, Z., Pam, N., & Hamblin, M. R. (2013). Low-level laser (light) therapy (LLLT) in skin: stimulating, healing, restoring. Seminars in Cutaneous Medicine and Surgery, 32(1), 41–52.DOI: 10.12788/j.sder.0023
Learn more
Kan rødlysterapi hjelpe med lavere blodsukker etter måltid? Ny menneskestudie viser lovende resultater
Store blodsukkerstigninger etter måltider, også kalt glukosespikes, kan på sikt føre til insulinresistens, betennelser, hormonubalanse og økt risiko for type 2-diabetes. For mange gir det også energidips, søtsug og ustabilt humør. Derfor søker forskere stadig etter trygge, naturlige og effektive måter å regulere blodsukkeret på. Nå peker en ny studie på at rødt lys kan spille en viktig rolle. Hva sier forskningen? Studien "Light stimulation of mitochondria reduces blood glucose levels", publisert i Journal of Biophotonics (2024), ble gjennomført ved City University of London og University College London. Den inkluderte 30 friske voksne som alle gjennomførte to glukosetoleransetester. Før hver test hadde deltakerne fastet i minst ti timer, og deretter inntok de en drikk med 75 gram glukose. I den ene testen fikk deltakerne 15 minutters eksponering for rødt lys på 670 nm rettet mot øvre del av ryggen, 45 minutter før glukoseinntaket. Den andre testen var en kontroll uten lysbehandling. Resultatene var oppsiktsvekkende Med rødlyseksponering ble den totale blodsukkerresponsen over to timer redusert med 27,7 prosent sammenlignet med kontrollgruppen. Den høyeste målingen av blodsukker etter måltid ble redusert med 7,5 prosent hos de som fikk lysbehandling, og hele 12,1 prosent lavere enn kontrollgruppen. Hvordan fungerer det? Forklaringen ligger i mitokondriene, cellenes energifabrikker. Rødt lys med bølgelengder rundt 660–670 nm stimulerer mitokondriene til å produsere mer ATP, kroppens primære energimolekyl. Dette gjør cellene mer effektive til å ta opp glukose fra blodet. Resultatet blir en jevnere og lavere blodsukkerrespons etter måltid. Rødt lys bidrar også til økt blodgjennomstrømning og reduserer oksidativt stress. Begge disse mekanismene spiller en rolle i hvordan kroppen håndterer blodsukker og generell metabolsk helse. Hva betyr dette for deg? Selv om studien er liten og mer forskning er nødvendig, viser resultatene at rødlysterapi potensielt kan være et nytt verktøy for bedre blodsukkerkontroll. Dette gjelder særlig for personer som ønsker å stabilisere energinivået, redusere cravings og støtte forbrenningen på en naturlig måte. Behandlingen i studien var enkel: 15 minutter rødt lys én gang, før et måltid. Dette gjør det lett tilgjengelig for daglig bruk hjemme. Panelene fra Numans benytter samme type bølgelengde (660 nm) og kombinerer det med 850 nm nærinfrarødt lys for enda dypere celleeffekt. Når du bruker panelet 10–15 minutter før et måltid, kan du potensielt få en lignende effekt som i studien. Konklusjon Rødlysterapi ser ut til å kunne påvirke blodsukkeret positivt ved å støtte mitokondriefunksjonen og glukoseopptaket. Dette kan være en enkel og trygg metode for deg som allerede lever sunt, men ønsker bedre kontroll over blodsukkeret og mer stabil energi. Rødt lys er ikke en erstatning for kosthold og bevegelse, men det kan være et verdifullt supplement til en sunn livsstil. Kilder: Powner MB, Jeffery G. Light stimulation of mitochondria reduces blood glucose levels. Journal of Biophotonics, 2024. DOI: 10.1002/jbio.202300521 City University of London / UCL News News-Medical.net
Learn more