News
Kan infrarødt lys støtte hårvekst?
Hårtap, tynnere hår og redusert hårkvalitet er utfordringer mange opplever, både kvinner og menn. Stress, hormonelle endringer, næringsmangler, redusert blodsirkulasjon og aldring påvirker alle hårsekkene våre. De siste årene har rød- og nærinfrarød lysterapi fått økt oppmerksomhet som et mulig supplement for bedre hårhelse. Men kan lys faktisk påvirke hårvekst? Og hva sier forskningen? I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan infrarødt lys virker på cellenivå, hvilken rolle hodebunnen spiller for hårvekst, og hvorfor lysterapi brukes i klinikker verden over. Hårvekst starter i hodebunnen Hår vokser ikke tilfeldig. Hver hårsekk er et biologisk aktivt system som er helt avhengig av: god blodsirkulasjon tilstrekkelig oksygen og næring lavgradig inflammasjon effektiv celleenergi (ATP) Når hodebunnen blir stram, dårlig sirkulert eller betent, reduseres hårsekkens evne til å produsere sterke hårstrå. Over tid kan dette føre til tynnere hår, langsommere vekst og i noen tilfeller hårtap. Derfor er moderne hårbehandlinger i økende grad rettet mot å støtte hodebunnens funksjon, ikke bare selve hårstrået. Hva er rød- og nærinfrarød lysterapi? Rødlysterapi, også kalt fotobiomodulasjon (PBM), bruker spesifikke bølgelengder av lys – vanligvis rundt 630–660 nm (rødt lys) og 810–880 nm (nærinfrarødt lys). Disse bølgelengdene har dokumentert evne til å: trenge gjennom hud og vev stimulere mitokondriene i cellene øke produksjonen av ATP (cellens energi) Dette er grunnen til at teknologien har vært brukt i medisinske og dermatologiske behandlinger i flere tiår. Hva skjer i cellene når de eksponeres for infrarødt lys? Mitokondriene fungerer som cellenes energifabrikker. Når rødt og nærinfrarødt lys absorberes av mitokondriene, stimuleres enzymet cytokrom c oksidase, noe som fører til økt ATP-produksjon. Mer ATP betyr at cellene får: mer energi til reparasjon og fornyelse bedre evne til å regulere inflammasjon økt sirkulasjon og oksygentilførsel I hodebunnen kan dette bidra til et mer optimalt miljø for hårsekkene. Rødlysterapi og hårvekst, hva sier forskningen? Flere kliniske studier har undersøkt sammenhengen mellom lavnivå laser- og LED-behandling og hårvekst, spesielt ved androgen alopeci (arvelig hårtap). Forskningen viser blant annet: Økt hårtetthet og hårtykkelse Forlenget anagen fase (vekstfasen i hårsyklusen) Bedre blodtilførsel til hodebunnen En systematisk gjennomgang publisert i Lasers in Surgery and Medicine konkluderer med at rødlysterapi er en trygg og potensielt effektiv metode for å støtte hårvekst ved regelmessig bruk¹. Hvorfor kan økt sirkulasjon være viktig for hårvekst? Hårsekker er svært energikrevende. De trenger kontinuerlig tilførsel av: oksygen aminosyrer mineraler som jern og sink hormonell balanse Rød- og nærinfrarødt lys kan bidra til utvidelse av blodkar (vasodilatasjon) og bedre mikrosirkulasjon. Dette betyr at hårsekkene får bedre tilgang på det de trenger for å fungere optimalt. Klinikkbehandling, nå tilgjengelig hjemme Rødlysterapi har lenge vært brukt i: hudpleieklinikker dermatologiske praksiser rehabilitering og smertebehandling Utfordringen har vært tilgjengelighet. De færreste kan reise til klinikk flere ganger i uken over lang tid, noe som ofte er nødvendig for å oppnå effekt. Moderne paneler og lyskilder for hjemmebruk gjør det nå mulig å bruke teknologien regelmessig, i rolige omgivelser, og på egne premisser. Konsistens er en av de viktigste faktorene når det gjelder biologisk effekt. Hvor ofte må man bruke rødlysterapi for hår og hodebunn? Studier og klinisk praksis peker på at regelmessighet er avgjørende. Typisk anbefales: 3–5 økter per uke 10–15 minutter per økt over flere måneder Rødlysterapi er ikke en «quick fix», men et støttende tiltak som jobber gradvis på cellenivå. Et helhetlig perspektiv på hårhelse Det er viktig å være ærlig: Lys alene er ikke nok. Hårhelse påvirkes også av: kosthold og næringsstatus stressnivå og søvn hormoner og livsfase generell sirkulasjon og bevegelse Rød- og nærinfrarødt lys kan være ett av flere verktøy i en helhetlig tilnærming til hårhelse, ved å støtte cellenes energinivå og hodebunnens funksjon. Oppsummert Hårvekst starter i hodebunnen Rød- og nærinfrarødt lys kan støtte celleenergi, sirkulasjon og hodebunnens miljø Forskning viser lovende resultater ved regelmessig bruk Teknologien har vært brukt i klinikker i mange år og er nå tilgjengelig for hjemmebruk Når kroppen får bedre forutsetninger på cellenivå, kan også håret få det. Kilder (vitenskapelige referanser) Avci P, et al. Low-level laser (light) therapy (LLLT) for treatment of hair loss. Lasers in Surgery and Medicine, 2014. Gupta AK, et al. The efficacy of low-level light therapy in androgenetic alopecia. Journal of Cutaneous and Aesthetic Surgery, 2017. Hamblin MR. Mechanisms and applications of photobiomodulation. AIMS Biophysics, 2017. Lanzafame RJ, et al. The growth of human scalp hair mediated by visible red light laser and LED sources. Lasers in Surgery and Medicine, 2013.
Lære mer
Derfor sverger Haaland, Kim Kardashian og LeBron James til rødt lys – men hva sier forskningen egentlig?
Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James bruker rødt lys-terapi for restitusjon, hud og helse. Men virker det egentlig? Her ser vi på forskningen bak rødt og nær-infrarødt lys – og hva studiene faktisk viser. Hva er rødt lys-terapi – og hvorfor har det blitt så populært? Rødt lys-terapi, også kjent som photobiomodulation(PBM), har tatt både treningsverdenen og velværeindustrien med storm.Teknologien brukes i dag av profiler som Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James, som alle hevder at det hjelper dem med restitusjon, energi og hudhelse. Haaland viste nylig frem sitt røde lys i en YouTube-video som har fått millioner av visninger, mens Kim Kardashian og LeBron James har delt hvordan de bruker lys som del av sine daglige rutiner for hud, restitusjon og generell velvære. Men hva skjer egentlig i kroppen når du står foran et rødt lyspanel – og hva sier forskningen om effekten? Hvordan fungerer rødt og nær-infrarødt lys? Kort fortalt påvirker lyset mitokondriene – cellenes egne energifabrikker.Når kroppen utsettes for rødt (ca. 600–700 nm) og nær-infrarødt lys (ca. 800–1100 nm), absorberes lyset i cellene og kan: Øke ATP-produksjonen (cellens energi) Redusere oksidativt stress og inflammasjon Øke blodsirkulasjon og restitusjon Stimulere hudens kollagen- og elastinproduksjon Denne mekanismen er godt dokumentert i laboratoriestudier (Hamblin 2017), men hvor godt det fungerer på mennesker i daglig bruk er fortsatt under forskning. Hva sier forskningen om rødt lys? Selv om mange kjendiser og toppidrettsutøvere bruker rødt lys daglig, er forskningsmiljøet mer delt. Her er en oversikt over hva som faktisk er dokumentert så langt: Hud og anti-ageing Flere studier viser at rødt lys kan forbedre hudstruktur, redusere rynker og stimulere kollagen.Aesthetic Surgery Journal (2023)Konklusjon: Rødt lys har målbare kosmetiske effekter, men resultatene varierer mellom personer og protokoller. Du kan lese mer om denne protokollen her Restitusjon og trening En systematisk gjennomgang fra 2024 viser at helkropps-photobiomodulation kan bidra til bedre søvnkvalitet og restitusjon etter trening, men at det foreløpig ikke finnes dokumentert effekt på utholdenhet eller muskelvekst.Systematic Review, PubMed 2024 Det betyr at rødt lys ikke kan erstatte selve treningen. Styrketrening og utholdenhetstrening er fortsatt de eneste vitenskapelig dokumenterte metodene for å bygge muskler og forbedre kondisjon.Men: god restitusjon er en avgjørende del av fremgangen, og her kan rødt lys være et nyttig supplement. Ved å redusere inflammasjon, øke sirkulasjonen og støtte cellenes energiproduksjon, kan rødt lys bidra til at kroppen restituerer raskere, og dermed yter bedre over tid. Smerte og inflammasjon En meta-analyse av 17 RCT-studier (835 deltakere) viste at rødt lys kombinert med trening reduserte smerte og forbedret funksjon ved senebetennelser.Meta-analysis, PubMed 2021 Velvære og energi En studie fra 2022 fant at regelmessig bruk av 850 nm nær-infrarødt lys over fire uker forbedret velvære, reduserte døsighet og senket hvilepuls, men kun ved høyeste dosering.Clinical Trial, PMC9855677 Hva som ikke er dokumentert Selv om rødt lys-terapi har mange lovende effekter, finnes det fortsatt områder hvor forskningen er uavklart – og hvor enkelte påstander bør tas med en klype salt. ! Rødt lys gir ikke D-vitamin. D-vitamin dannes i huden kun når den utsettes for UVB-stråler (ca. 290–315 nm) – ikke av rødt eller nær-infrarødt lys. Dette er godt dokumentert i fotobiologien (se bl.a. Lehmann mfl., Experimental Dermatology). mdpi.com UVB kan i små mengder stimulere D-vitamin, men medfører også risiko for DNA-skader, kollagen-nedbrytning og tidlig aldring. I Norge er sola for svak i vinterhalvåret til å gi nok UVB til D-vitaminsyntese, derfor er kost og eventuelt tilskudd den viktigste kilden da. helsenorge.no Kunstig UV/solarium anbefales ikke som D-vitaminkilde av norske helsemyndigheter — risikoen veier tyngre enn eventuell gevinst, og behov bør dekkes via mat/tilskudd. helsenorge.no+1 Derfor er et daglig D-vitamin-tilskudd en tryggere og mer presis løsning – og rødt lys bør brukes til det det faktisk er bra for: å støtte hud, celler og restitusjon, ikke for å erstatte solen. (For generell bakgrunn om D-vitamin kan du også vise til NIH ODS faktasiden.) Office of Dietary Supplements ! Vekttap, hormonbalanse og prestasjon – fortsatt usikkert. Det finnes foreløpig ingen solide, store kliniske studier som viser at rødt lys alene gir varig vektnedgang, hormonelle endringer eller bedre fysisk ytelse hos friske personer.Samtidig peker nyere forskning på interessante metabolske effekter: En meta-analyse fra 2023 (Lasers in Medical Science) viste reduksjon i fettprosent, BMI og midjeomkrets hos deltakere som fikk rødt lys 2–3 ganger i uken i 4–8 uker.Les mer på Numans.no En menneskestudie fra 2024 (Journal of Biophotonics) viste at 15 minutters eksponering med 670 nm rødt lys før måltid reduserte blodsukkerstigningen med nesten 28 %.Les mer på Numans.no Begge studiene viser lovende tendenser, men er små, kortvarige og må bekreftes i større forskningsprosjekter før man kan konkludere. ! Varierende studiekvalitet Det finnes nå over 700 publiserte studier på rødt og nær-infrarødt lys, noe som gjør det til et av de mest utforskede temaene innen moderne velvære- og restitusjonsforskning.Interessen er stor, og det publiseres stadig flere meta-analyser og kliniske studier som undersøker effektene på alt fra hud og restitusjon til metabolsk helse. Samtidig varierer kvaliteten på forskningen. Mange studier har små deltakergrupper, korte varigheter og benytter forskjellige bølgelengder, doser og protokoller, noe som gjør det utfordrende å trekke helt entydige konklusjoner. Dette betyr ikke at rødt lys ikke fungerer – men at vi trenger mer standardisert og langsiktig forskning for å forstå hvor mye, hvor ofte og for hvem effekten er størst. Derfor baserer Numans seg på dokumenterte bølgelengder og trygge protokoller, slik at du får produkter med solid forankring i eksisterende forskning, og trygg, målrettet effekt for daglig bruk. Derfor bruker toppene rødt lys likevel For Haaland, Kim Kardashian og LeBron James handler det ikke nødvendigvis om magi – men om optimalisering.De bruker rødt lys som et supplement til søvn, trening, kosthold og stressmestring. LeBron James skal ha brukt rødt lys i over ti år for restitusjon (Sportskeeda),Kim Kardashian bruker LED-maske for glød og hudhelse (FoundMyFitness),og Erling Haaland bruker infrarødt lys som en naturlig del av sin restitusjonsrutine. De har ett felles mål: å hjelpe kroppen med å gjøre det den allerede kan, bare mer effektivt. Kort oppsummert: 1. Vi har solide holdepunkter for noen effekter, spesielt på hud, smerte og velvære. 2. Men det trengs mer forskning for å bekrefte effekter på ytelse, hormoner og langtidseffekter. Konklusjon Rødt lys er ikke magi, det er biologi.Brukt riktig kan det støtte cellenes energiproduksjon, sirkulasjon og restitusjon.Forskningen viser lovende resultater, men ikke alt er bevist – enda. Derfor bør rødt lys sees som et naturlig supplement i en balansert livsstil, ikke en erstatning for bevegelse, kosthold eller søvn. Når du forstår hvordan lys påvirker kroppen din, er det lett å forstå hvorfor både idrettsutøvere og helsebevisste mennesker bruker det hver dag. Rødt lys-terapi er ikke ment som medisinsk behandling eller erstatning for profesjonell helsehjelp.Effekter kan variere mellom individer, og personer med sykdommer eller medisinske tilstander bør alltid rådføre seg med lege før bruk. Referanser Hamblin, M.R. (2017). Mechanisms of Photobiomodulation in Cells. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 35(8), 436–441. Les artikkel på PubMed Zhevago, N.A. & Samoilova, K.A. (2022). Effects of Near-Infrared Light on Well-Being and Health in Human Subjects. Frontiers in Physiology. Les artikkel på PubMed Central Leal-Junior, E.C.P. et al. (2021). Low-level laser therapy in tendinopathy: systematic review and meta-analysis. Lasers in Medical Science. Les artikkel på PubMed McLellan, C. et al. (2024). Whole-body photobiomodulation for exercise recovery: A systematic review. Frontiers in Sports and Active Living. Les artikkel på PubMed Aesthetic Surgery Journal (2023). LED-Based Photobiomodulation for Skin Rejuvenation: A Systematic Review. Oxford Academic. Les artikkel FoundMyFitness (2023). Photobiomodulation Topic Overview. Les artikkel Sportskeeda (2023). LeBron James and Red Light Therapy. Les artikkel Lehmann, B. et al. (2019). Photobiology of Vitamin D: Role of the Skin. Experimental Dermatology, 28(4), 442–447. Les artikkel via Wiley Online Library Folkehelseinstituttet (2022). Vitamin D i vinterhalvåret – solen er ikke nok. Les artikkel på FHI.no Helsenorge (2024). Solarium – uegnet som kilde til vitamin D. Les artikkel på Helsenorge.no Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, 2024). Fraråder solarium som D-vitaminkilde. Les artikkel på DSA.no National Institutes of Health – Office of Dietary Supplements (NIH ODS, 2023). Vitamin D Fact Sheet for Health Professionals. Les artikkel på nih.gov
Lære mer
Slik bruker du rødt lys for best mulig hudresultat
Rødt lys-terapi kan virke teknisk når man begynner å lese om bølgelengder og doser. Men for de fleste handler det egentlig om noe mye enklere: Hvordan bruke det riktig, slik at huden faktisk får effekt? Her forklarer vi hva forskningen viser, og hva det betyr i praksis for deg. Hvor ofte bør man bruke rødlys? De fleste kliniske studier viser gode resultater når rødlys brukes: - 2–4 ganger i uken - Over 8–12 uker - 0–20 minutter per område Det viktigste er ikke høyest mulig styrke.Det viktigste er kontinuitet. Hudforbedring skjer gradvis fordi lyset stimulerer hudens egne reparasjonsprosesser – blant annet kollagenproduksjon og cellefornyelse (Aesthetic Surgery Journal, 2023). Det er derfor rødlys ikke er en “quick fix”.Det er en langsiktig strategi. For hjemmebruk kan dette enkelt gjøres med for eksempel: 👉 Numans LED Mask Pro - spesielt egnet for ansikt 👉 LUMI Mini 400W - for både ansikt og kropp Hva betyr bølgelengde - egentlig? Du trenger ikke huske nanometer.Men det er nyttig å forstå forskjellen. Rødt lys (630–670 nm)→ jobber mest i hudens øvre lag→ støtter hudstruktur og glød Nær-infrarødt lys (810–850 nm)→ trenger dypere→ kan påvirke kollagen, mikrosirkulasjon og vev Forskning viser at kombinasjonen av begge gir best dokumentert effekt på hudkvalitet og elastisitet (Aesthetic Surgery Journal, 2023). Derfor bruker Numans-produktene kombinasjoner av disse bølgelengdene. Se hele utvalget her:👉 Alle Numans-produkter Intensitet og dose - hva betyr det i praksis? Du har kanskje sett begreper som: - Irradians (mW/cm²) - Fluence (J/cm²) - Bifasisk dose-respons La oss gjøre det enkelt. Det finnes et optimalt område hvor cellene responderer best.For hudforbedring ligger dette typisk rundt: - 20–60 mW/cm² - 3–6 J/cm² per økt Det betyr: Mer er ikke alltid bedre. For høy dose kan faktisk gi mindre effekt, et fenomen som kalles den bifasiske dose-responsen (de Freitas & Hamblin, 2016). Hva betyr det for deg? Du trenger ikke maks styrke.Du trenger riktig styrke, brukt jevnlig. Numans-paneler er utviklet innenfor dokumenterte, trygge og effektive områder for hjemmebruk. Vi anbefaler 10-15 min på et område, 2-4 ganger i uken. Før eller etter hudprodukter? Dette får vi ofte spørsmål om. For at lyset skal nå cellene mest mulig direkte, anbefales det å bruke rødlys på: - ren hud - uten tykke kremer - uten retinol eller sterke syrer rett før Anbefalt rekkefølge: 1. Rens huden 2. Bruk rødlys 3. Påfør serum og krem Etter behandlingen kan huden være mer mottakelig for fukt og næring. Hydrering - undervurdert, men viktig Nær-infrarødt lys påvirker vannmolekyler i vev.Godt hydrert hud gir bedre forutsetninger for jevn energifordeling i vevet. Det betyr: - Drikk nok vann - Ikke overeksfolier - Prioriter en sunn hudbarriere Lys fungerer best når huden allerede har gode forutsetninger. Rødlys og microneedling - hvorfor brukes det i klinikker? Rødt og nær-infrarødt lys brukes rutinemessig etter: - microneedling - laser - kjemisk peeling - PRP Hvorfor? Fordi fotobiomodulering er vist å: - redusere inflammasjon - stimulere fibroblaster - støtte kollagenproduksjon - fremme sårtilheling (Hamblin, 2016; Avci et al., 2014) Microneedling skaper kontrollert mikrotraume.Rødlys kan støtte reparasjonsfasen. Det betyr ikke at rødlys kan støtte restitusjonen etter slike behandlinger. Så om du tar regelmessige behandlinger som dette, kan det være nyttig å bruke et rødlys apparat i nedetiden etter behandling. For dette anbefaler vi Numans LED Mask Pro eller Numans Lumi Mini 400. Hva skjer egentlig i huden? På cellenivå absorberes lyset i mitokondriene - cellenes energifabrikker.Dette kan øke ATP-produksjonen (de Freitas & Hamblin, 2016; Hamblin, 2016). ATP er energien cellene bruker for å reparere seg selv. Dette kan bidra til: - bedre kollagenstruktur - redusert inflammasjon - forbedret mikrosirkulasjon - jevnere hud over tid Effekten skjer stille i bakgrunnen. Ikke alltid synlig etter én uke.Men merkbar over måneder. Ikke en erstatning - men et supplement Det er viktig å være tydelig: Rødlys erstatter ikke: - trening - søvn - balansert kosthold Men brukt jevnlig kan det: - støtte hudens struktur - bidra til raskere restitusjon - støtte nervesystemet - styrke kroppens egne prosesser Og nettopp derfor har rødlys fått en fast plass i mange rutiner - både hjemme og i klinikker. Kilder: Aesthetic Surgery Journal (2023).LED-based photobiomodulation for skin rejuvenation. Aesthetic Surgery Journal.DOI: 10.1093/asj/sjac110(Klinisk gjennomgang av optimal bølgelengde, frekvens og dose for hudforbedring, kollagen og elastisitet.) de Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016).Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics, 22(3), 7000417.(Gjennomgang av mitokondrier, ATP-produksjon og den bifasiske dose-responsen.) Hamblin, M. R. (2016).Photobiomodulation or low-level laser therapy. Journal of Biophotonics, 9(11–12), 1122–1124.(Oversiktsartikkel om mekanismer bak fotobiomodulering, inflammasjon og vevsreparasjon.) Avci, P., Gupta, A., Sadasivam, M., Vecchio, D., Pam, Z., Pam, N., & Hamblin, M. R. (2014).Low-level laser (light) therapy (LLLT) for treatment of hair loss. Lasers in Surgery and Medicine, 46(2), 144–151.(Gjennomgang av fotobiomodulering, fibroblastaktivitet og kollagenstimulering i dermatologiske behandlinger.)
Lære mer
Hva er oksidativt stress, og hvordan påvirker det helsen din?
Når vi snakker om aldring, peker forskere på mange faktorer som gener, livsstil, miljø og stress. Men én faktor står alltid i sentrum: oksygen. Ja, det samme oksygenet vi er helt avhengige av for å leve, kan også bidra til at kroppen gradvis brytes ned. Hvorfor er oksygen både livsviktig og "skadelig"? Oksygen er selve drivstoffet for cellene våre. Når vi puster, transporteres oksygen gjennom blodet til mitokondriene, cellenes kraftverk, hvor det brukes til å produsere ATP, vår primære energivaluta. Problemet er at denne prosessen ikke er helt "ren". Under energiproduksjonen dannes også reaktive oksygenforbindelser (ROS), ofte kalt frie radikaler. Dette er svært reaktive molekyler som kan skade proteiner, lipider og DNA i cellene våre. Over tid akkumuleres slike skader, og det kobles direkte til aldring og utvikling av aldersrelaterte sykdommer (Harman, 1956; Liguori et al., 2018). Oksidativt stress – nøkkelen til forståelsen Når balansen mellom frie radikaler og kroppens antioksidantforsvar tipper i feil retning, oppstår det som kalles oksidativt stress. Dette er en av de mest etablerte biologiske mekanismene bak aldring. Forskning viser at oksidativt stress kan: Svekke cellenes reparasjonsmekanismer (Finkel & Holbrook, 2000) Øke betennelsesnivået i kroppen (Valko et al., 2007) Påskynde aldring av hud og vev (Rinnerthaler et al., 2015) Redusere funksjon i vitale organer (Liguori et al., 2018) Hva kan du gjøre for å redusere oksidativt stress? Vi kan ikke leve uten oksygen, men vi kan gjøre mye for å balansere effekten. Tiltak som reduserer oksidativt stress: Kosthold rikt på antioksidanter (bær, grønnsaker, omega-3, grønn te) Regelmessig fysisk aktivitet, moderat trening styrker kroppens eget antioksidantforsvar (Powers et al., 2011) God søvn og stressmestring, kronisk stress øker oksidativ skade (Epel et al., 2004) Rødt og nær-infrarødt lys, studier viser at lys i disse bølgelengdene kan støtte mitokondrienes funksjon og redusere oksidativt stress (Hamblin, 2016; de Freitas & Hamblin, 2016) Les mer om hvordan rødt lys påvirker cellenes energi og aldring Anbefalt rødt lys-behandling fra Numans Hos Numans tilbyr vi klinisk dokumenterte paneler og LED-masker som gir målrettet eksponering for rødt og nær-infrarødt lys. LUMI Mini 400W – kompakt panel perfekt for daglig bruk på hud, muskler og ledd. LUMI Move 1500W – kraftigere panel for fullkropp eller større områder som rygg, hofter og ben. LUMI Elite 3000W – for deg som vil ha profesjonell behandling hjemme. Disse panelene kombinerer bølgelengdene 660nm og 850nm for maksimal effekt på både overflatevev og dypere strukturer. Konklusjon Oksygen er livets drivstoff, men også en av hovedårsakene til at vi eldes. Gjennom frie radikaler og oksidativt stress påvirkes både cellenes helse og kroppens aldringsprosess. Strategier som styrker kroppens antioksidantforsvar, reduserer stress og støtter mitokondriene, kan være avgjørende for hvordan vi eldes, og hvor friske vi holder oss underveis. Rødt og nær-infrarødt lys er et av de mest lovende tiltakene du kan bruke, naturlig og effektivt. 📚 Referanser Harman, D. (1956). Aging: a theory based on free radical and radiation chemistry. Journal of Gerontology. Finkel, T., & Holbrook, N. J. (2000). Oxidants, oxidative stress and the biology of ageing. Nature. Valko, M. et al. (2007). Free radicals and antioxidants in normal physiological functions and human disease. International Journal of Biochemistry & Cell Biology. Rinnerthaler, M. et al. (2015). Oxidative stress in aging human skin. Biomolecules. Liguori, I. et al. (2018). Oxidative stress, aging, and diseases. Clinical Interventions in Aging. Epel, E. S. et al. (2004). Accelerated telomere shortening in response to life stress. PNAS. Powers, S. K. et al. (2011). Exercise-induced oxidative stress: cellular mechanisms and impact on muscle force production. Physiological Reviews. Hamblin, M. R. (2016). Shining light on the head: Photobiomodulation for brain disorders. BBA Clinical. de Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016). Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics. Utforsk alle våre produkter for bedre cellestøtte og aldringsforebygging: Se alle produkter hos Numans
Lære mer
Slik hjelper rødlysterapi ved skader og smerter
Når kroppen din skades, enten det er en overbelastning, et forstuet ledd eller en sene som er betent, går den umiddelbart i gang med å reparere seg selv. Men denne prosessen krever energi. Mye energi. Og det er nettopp her rødlysterapi kommer inn. Så hvorfor bruke rødt og nærinfrarødt lys ved skader? Når du utsettes for rødt og nærinfrarødt lys, absorberes lyset av mitokondriene, cellenes små kraftverk. Dette øker produksjonen av ATP, kroppens cellulære drivstoff. Mer ATP betyr at cellene fungerer bedre, raskere og mer effektivt. Det gjelder også de cellene som er ansvarlige for å reparere skader. Hva skjer når cellene dine produserer mer ATP? ATP er det cellene dine bruker som energi. Når du øker ATP-produksjonen, får cellene mer "drivstoff" til å gjøre det de er laget for, inkludert: ✔️ Økt blodsirkulasjonNår cellene i blodkar og muskelvev får mer energi, blir de bedre i stand til å slappe av og trekke seg sammen effektivt. Dette stimulerer mikrosirkulasjon og får friskt, oksygenrikt blod til å strømme til det aktuelle området – som fjerner avfallsstoffer og gir næring. ✔️ Redusert inflammasjonInflammasjon er kroppens naturlige forsvarsrespons, men den kan bli overaktiv. ATP hjelper immunceller med å regulere seg selv, og rødt lys demper produksjonen av pro-inflammatoriske signalstoffer (som TNF-α og IL-6). Samtidig øker det anti-inflammatoriske signaler. ✔️ SmertelindringMer ATP → bedre cellefunksjon → mindre trykk på nerver, bedre sirkulasjon og lavere inflammasjon. I tillegg stimulerer lyset utskillelse av endorfiner og påvirker smerterespons direkte i det perifere nervesystemet. ✔️ Raskere restitusjon og vevsreparasjonSkadde celler trenger energi for å kunne reparere DNA, produsere proteiner og danne nytt vev. Rødlysterapi gir dem det. Derfor leges sår, sener og muskler raskere. Hva sier forskningen? En rekke studier har dokumentert effekten av fotobiomodulering (PBM), det tekniske navnet på rødlysterapi – ved muskel- og skjelettskader: En gjennomgang av 68 studier konkluderte med at PBM er effektivt for både smertereduksjon og vevsheling (Hamblin, 2017). En studie publisert i Lasers in Medical Science fant at nærinfrarødt lys kan redusere betennelse og akselerere restitusjon i seneskader. Flere kliniske studier har vist at PBM kan gi redusert smerte og bedre funksjon ved artrose, senebetennelser og kroniske muskelsmerter. Når og hvordan bruke panelet ved skade? - Bruk rødlyset så tidlig som mulig etter skade for å støtte kroppens naturlige reparasjonsprosess.- Plasser panelet ca. 10–20 cm fra huden.- Behandlingsområdet skal være rent og tørt.- Bruk det daglig i 10–20 minutter på det aktuelle området.- Kombiner med ro, lett bevegelse og eventuelt behandling anbefalt av helsepersonell. Rødlysterapi er ikke en erstatning for akuttmedisin eller fysioterapi, men det er et kraftfullt tillegg. Det gir kroppen din mer av det den trenger mest når den er under press: energi. Numans MOVE og ELITE-paneler gir høy intensitet og dekning, ideelt for muskler, ledd og større områder. Hamblin, M. R. (2017). Mechanisms and applications of the anti-inflammatory effects of photobiomodulation. AIMS Biophysics, 4(3), 337–361.DOI: 10.3934/biophy.2017.3.337 Chung, H., Dai, T., Sharma, S. K., Huang, Y. Y., Carroll, J. D., & Hamblin, M. R. (2012). The nuts and bolts of low-level laser (light) therapy. Annals of Biomedical Engineering, 40(2), 516–533.DOI: 10.1007/s10439-011-0454-7 Leal Junior, E. C. P., Lopes-Martins, R. Á. B., Frigo, L., De Marchi, T., Rossi, R. P., De Godoi, V., & Bjordal, J. M. (2010). Effect of 830 nm low-level laser therapy in exercise-induced skeletal muscle fatigue in humans. Photomedicine and Laser Surgery, 28(5), 653–658.DOI: 10.1089/pho.2009.2588 Bjordal, J. M., Couppé, C., Chow, R. T., Tuner, J., & Ljunggren, A. E. (2003). A systematic review of low level laser therapy with location-specific doses for pain from chronic joint disorders. Australian Journal of Physiotherapy, 49(2), 107–116.DOI: 10.1016/s0004-9514(14)60141-0 Avci, P., Gupta, A., Sadasivam, M., Vecchio, D., Pam, Z., Pam, N., & Hamblin, M. R. (2013). Low-level laser (light) therapy (LLLT) in skin: stimulating, healing, restoring. Seminars in Cutaneous Medicine and Surgery, 32(1), 41–52.DOI: 10.12788/j.sder.0023
Lære mer
Kan rødlysterapi hjelpe med lavere blodsukker etter måltid? Ny menneskestudie viser lovende resultater
Store blodsukkerstigninger etter måltider, også kalt glukosespikes, kan på sikt føre til insulinresistens, betennelser, hormonubalanse og økt risiko for type 2-diabetes. For mange gir det også energidips, søtsug og ustabilt humør. Derfor søker forskere stadig etter trygge, naturlige og effektive måter å regulere blodsukkeret på. Nå peker en ny studie på at rødt lys kan spille en viktig rolle. Hva sier forskningen? Studien "Light stimulation of mitochondria reduces blood glucose levels", publisert i Journal of Biophotonics (2024), ble gjennomført ved City University of London og University College London. Den inkluderte 30 friske voksne som alle gjennomførte to glukosetoleransetester. Før hver test hadde deltakerne fastet i minst ti timer, og deretter inntok de en drikk med 75 gram glukose. I den ene testen fikk deltakerne 15 minutters eksponering for rødt lys på 670 nm rettet mot øvre del av ryggen, 45 minutter før glukoseinntaket. Den andre testen var en kontroll uten lysbehandling. Resultatene var oppsiktsvekkende Med rødlyseksponering ble den totale blodsukkerresponsen over to timer redusert med 27,7 prosent sammenlignet med kontrollgruppen. Den høyeste målingen av blodsukker etter måltid ble redusert med 7,5 prosent hos de som fikk lysbehandling, og hele 12,1 prosent lavere enn kontrollgruppen. Hvordan fungerer det? Forklaringen ligger i mitokondriene, cellenes energifabrikker. Rødt lys med bølgelengder rundt 660–670 nm stimulerer mitokondriene til å produsere mer ATP, kroppens primære energimolekyl. Dette gjør cellene mer effektive til å ta opp glukose fra blodet. Resultatet blir en jevnere og lavere blodsukkerrespons etter måltid. Rødt lys bidrar også til økt blodgjennomstrømning og reduserer oksidativt stress. Begge disse mekanismene spiller en rolle i hvordan kroppen håndterer blodsukker og generell metabolsk helse. Hva betyr dette for deg? Selv om studien er liten og mer forskning er nødvendig, viser resultatene at rødlysterapi potensielt kan være et nytt verktøy for bedre blodsukkerkontroll. Dette gjelder særlig for personer som ønsker å stabilisere energinivået, redusere cravings og støtte forbrenningen på en naturlig måte. Behandlingen i studien var enkel: 15 minutter rødt lys én gang, før et måltid. Dette gjør det lett tilgjengelig for daglig bruk hjemme. Panelene fra Numans benytter samme type bølgelengde (660 nm) og kombinerer det med 850 nm nærinfrarødt lys for enda dypere celleeffekt. Når du bruker panelet 10–15 minutter før et måltid, kan du potensielt få en lignende effekt som i studien. Konklusjon Rødlysterapi ser ut til å kunne påvirke blodsukkeret positivt ved å støtte mitokondriefunksjonen og glukoseopptaket. Dette kan være en enkel og trygg metode for deg som allerede lever sunt, men ønsker bedre kontroll over blodsukkeret og mer stabil energi. Rødt lys er ikke en erstatning for kosthold og bevegelse, men det kan være et verdifullt supplement til en sunn livsstil. Kilder: Powner MB, Jeffery G. Light stimulation of mitochondria reduces blood glucose levels. Journal of Biophotonics, 2024. DOI: 10.1002/jbio.202300521 City University of London / UCL News News-Medical.net
Lære mer
Kan rødt lys beskytte huden mot solskader? Ny forskning peker på ja.
Solens varme stråler kan være både livgivende og skadelige. Vi trenger solen for å danne D-vitamin, regulere døgnrytmen og få et etterlengtet energiboost. Men samtidig vet vi at UV-stråler, spesielt UVB, kan skade huden, gi rødhet, inflammasjon og på sikt øke risikoen for hudkreft. Hva om det fantes en naturlig måte å styrke huden før du går ut i solen, og samtidig hjelpe den å reparere seg raskere etterpå? Det er nettopp dette ny forskning på rødlysterapi antyder. Hvordan blir huden solbrent? Når huden eksponeres for UVB-stråler, skjer det en rekke prosesser på cellenivå. For det første kan UVB-stråler trenge inn i de øverste hudlagene og forårsake direkte skade på DNA i hudcellene. Denne DNA-skaden aktiverer kroppens immunforsvar, som setter i gang en betennelsesprosess for å forsøke å reparere skaden. Det er denne betennelsen som gir de klassiske tegnene på solbrenthet: rødhet, varme, hevelse og ømhet. Skadede celler begynner å frigi kjemiske signalstoffer som prostaglandiner og cytokiner, som forsterker inflammasjonen og gir ytterligere ubehag. Hva sier forskningen om rødlysterapi som solbeskyttelse? En pilotstudie har undersøkt hvordan lys på 660 nanometer, det samme røde lyset som brukes i mange PBM-paneler påvirker huden når det brukes før eksponering for UVB-stråler. Deltakerne ble forhåndsbehandlet med rødlysterapi før de ble utsatt for UVB, og resultatene var lovende. De som hadde fått behandling med rødt lys hadde betydelig mindre rødhet i huden (erytem) sammenlignet med kontrollgruppen. Faktisk tilsvarte den beskyttende effekten omtrent SPF 15, altså samme som en lett solkrem. I tillegg ble det observert redusert risiko for postinflammatorisk hyperpigmentering – mørke flekker som ofte oppstår i etterkant av solbrenthet. Interessant nok viser også upubliserte data at behandling med bølgelengder i den nær-infrarøde delen av spekteret (NIR) kan gi enda sterkere beskyttende effekt mot UV-skader. Kilde: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11202801/ Er dette egentlig nytt? Kanskje ikke. Før den industrielle revolusjonen tilbrakte mennesker store deler av dagen utendørs, inkludert morgen- og kveldssolen som naturlig inneholder rødt og nær-infrarødt lys. Dette mykere lyset førte ikke til solskader, men tvert imot stimulerte cellereparasjon og immunfunksjon, noe som gjorde huden mer motstandsdyktig før den intense UV-strålingen midt på dagen. Rødlysterapi kan derfor ses på som en moderne måte å gjenskape det naturlige lyset kroppen vår har vært vant til gjennom evolusjonen. Kan rødt lys også reparere solskadet hud? Ja. Hvis du allerede har fått litt for mye sol, kan rødlysterapi også bidra til å reparere hudens barriere og redusere skader. Både rødt og nær-infrarødt lys har vist evne til å stimulere mitokondriene i cellene, altså kroppens energiprodusenter, og på den måten øke cellefornyelse, redusere inflammasjon og styrke hudens struktur. Flere studier har også vist at rødlysterapi kan øke produksjonen av kollagen og elastin – to proteiner som er avgjørende for hudens spenst og reparasjonsevne. Ikke bare kan det redusere rødhet og sårhet etter solbrenthet, men det kan også bidra til å minske arr, fine linjer og hyperpigmentering som ofte følger med solskader. Skal jeg bytte ut solkremen med rødt lys? Nei. Rødlysterapi kan være et fantastisk supplement, men det erstatter ikke solkrem og sunne solvaner. Beskyttelse mot UV-stråler krever fortsatt at du bruker solkrem med høy nok SPF, søker skygge i de mest intense timene og dekker huden når det trengs. Tenk på rødlysterapi som et naturlig verktøy for å forsterke hudens motstandskraft og støtte helingsprosessen, både før og etter du har vært ute i solen. Oppsummert Rødlysterapi viser lovende resultater både når det gjelder å forebygge solskader og å reparere huden i etterkant. En studie viste at behandling med 660 nm rødt lys før UVB-eksponering kunne redusere rødhet og gi en effekt tilsvarende SPF 15. I tillegg ser det ut til å redusere risikoen for hyperpigmentering og støtte hudens evne til å helbrede seg selv. Flere studier er nødvendig før vi kan konkludere med eksakt protokoll og effekt, men for deg som allerede bruker rødlysterapi, er dette enda en grunn til å bruke panelet fast – spesielt i sommermånedene. Vil du prøve selv? Numans’ paneler bruker nettopp de bølgelengdene som forskning viser effekt på:660 nm (rødt lys) og 850 nm (nær-infrarødt lys).Disse er trygge for daglig bruk hjemme – kun 10 minutter er nok for å støtte hudens helse og cellefornyelse. Utforsk panelene her: www.numans.no
Lære mer
Kan Rødlysterapi Bidra til Vektnedgang og Bedre Metabolsk Helse? Ny Studie Sier Ja!
Hva sier forskningen om rødlysterapi og fettforbrenning? Rødlysterapi (også kalt fotobiomodulering) har lenge vært kjent for sine positive effekter på hud, betennelse og restitusjon. Men kan det også hjelpe deg ned i vekt? En nylig publisert metaanalyse fra 2023, publisert i Lasers in Medical Science, analyserte data fra 12 randomiserte kontrollerte studier for å se om rødlysterapi kunne redusere fettmasse og forbedre metabolsk helse. Resultatet? En signifikant reduksjon i fettprosent, midjeomkrets og BMI hos deltakerne som fikk behandling med rødt og nærinfrarødt lys. Kilde: Photobiomodulation therapy for body contouring and metabolic improvement: A meta-analysis. Lasers Med Sci. 2023 Jan;38(1):150. [DOI:10.1007/s10103-022-03764-3] Slik fungerer rødt og nærinfrarødt lys på fettceller Både 660 nm rødt lys og 850 nm nærinfrarødt lys trenger inn i hud og fettvev, og aktiverer mitokondriene – cellenes kraftverk. Dette øker produksjonen av ATP (energi), og reduserer oksidativt stress i cellene. Men studien peker også på at lyset kan stimulere lipolyse, altså nedbrytning av fettceller. Dette skjer ved at lyset gjør cellemembranen mer permeabel, slik at fettsyrer og glyserol slippes ut i blodbanen og brukes som energi. Resultater fra studien Metaanalysen inkluderte 12 studier med til sammen over 500 deltakere. De viktigste funnene var: Fettprosent: Signifikant reduksjon sammenlignet med kontrollgrupper. Midjeomkrets: Reduksjon på flere centimeter. BMI: Reduksjon i kroppsmasseindeks, selv uten kostholdsendringer. Ingen bivirkninger: Rødlysterapi ble godt tolerert i alle studiene. Studiene brukte paneler med rødt og nærinfrarødt lys, med behandlinger 2–3 ganger i uken over 4–8 uker. De fleste deltakerne hadde overvekt eller metabolsk syndrom. Hva betyr dette for deg? Rødlysterapi er ingen mirakelkur, men kan være et kraftfullt verktøy i en helhetlig tilnærming til vektnedgang og helse: Kombinert med kosthold og trening kan det akselerere fettforbrenning. Det kan bidra til bedre insulinfølsomhet og redusert kronisk betennelse. Mange opplever også mer energi og bedre restitusjon, som gjør det lettere å holde seg aktiv. Hvilket panel anbefales for vektnedgang og metabolsk helse? For best effekt anbefales paneler som kombinerer 660 nm rødt lys og 850 nm nærinfrarødt lys, slik som: LUMI MOVE 1500W eller LUMI Elite 3000W – For helkroppsbehandling. LUMI MINI 400W – For målrettet bruk på mage, hofter eller lår. Bruk 10–20 minutter per dag, 4–5 dager i uken for best effekt. Konklusjon: Rødt lys for fettforbrenning og bedre metabolsk helse Den nyeste forskningen bekrefter at rødlysterapi kan gi ekte resultater for både fettprosent, BMI og midjeomkrets. Det er trygt, effektivt og enkelt å bruke hjemme. For deg som allerede fokuserer på kosthold, trening og velvære, kan dette være det lille ekstra som gir deg resultater raskere. Vitenskapelige kilder: Photobiomodulation therapy for body contouring and metabolic improvement: A meta-analysis. Lasers Med Sci. 2023 Jan;38(1):150. Hamblin, M. R. (2016). Mechanisms of red and near-infrared light therapy. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery. de Oliveira, H. et al. (2019). Photobiomodulation and metabolic effects: current status. International Journal of Endocrinology.
Lære mer
Slik påvirker kulde, varme og infrarødt lys kvinners restitusjon og helse
Helseverdenen har lenge vært skreddersydd etter mannskroppen. Når det gjelder trening, restitusjon, kuldeeksponering og badstue, bygger de fleste anbefalinger og studier på menn. Men kvinners fysiologi, hormoner og temperaturregulering fungerer annerledes – og krever mer tilpassede verktøy. Er kaldkulp egentlig like effektivt for kvinner? Eller kan det i verste fall være skadelig? Hva med badstue? Og finnes det alternativer som ivaretar kvinners hormonelle rytme bedre? Svaret kan ligge i infrarød lysbehandling. Kvinner og kroppstemperatur: Slik skiller vi oss fra menn Kvinner har gjennomgående lavere hviletemperatur enn menn og lavere basal metabolisme. I tillegg: Kvinner svetter mindre og senere i respons til varme, som gjør det vanskeligere å kvitte seg med overskuddsvarme. Hormonet progesteron, som øker i lutealfasen (etter eggløsning), øker kroppstemperaturen med ca. 0,3–0,5 °C. Kvinnekroppen regulerer varme ved å øke blodgjennomstrømning til huden fremfor å svette. Dette betyr at mange kvinner kan ha lavere toleranse for ekstreme temperaturer, spesielt i ulike faser av menstruasjonssyklusen. Studier viser at kvinner kan ha redusert prestasjon og restitusjonsevne ved eksponering for kulde i lutealfasen (Smith et al., 2022). Kuldeeksponering: Ikke alltid optimalt for kvinnekroppen Kalde bad og isbading er trendy – og mange opplever positive effekter som økt energi og bedre humør. Men forskning viser at: Kulde øker kortisol (stresshormon) – og kvinner med hormonell ubalanse kan være ekstra sårbare. Restitusjon etter trening kan hemmes hos kvinner ved kald eksponering rett etter økten (Hausswirth & Le Meur, 2011). Kvinner med lav fettprosent, lavt stoffskifte eller menstruasjonsforstyrrelser kan oppleve forverring av symptomer. Det betyr ikke at kulde er negativt for alle kvinner – men at det krever mer bevissthet. Timing og individuell tilpasning er avgjørende. Badstue og varme: Gunstig, men krever balanse Badstue har godt dokumenterte helsefordeler: økt sirkulasjon, avgiftning, forbedret hjertehelse og mental avspenning. Likevel viser forskning at kvinner: Har lavere varmetoleranse og bruker lenger tid på å akklimatisere seg Kan oppleve overstimulering av nervesystemet ved for mye varmeeksponering Opplever større effekt av varmeterapi i follikkelfasen av syklusen (Hooper et al., 2020) Infrarød lys: Et smartere alternativ for kvinners restitusjon Der kaldkulp og badstue kan trigge stressresponsen, virker infrarødt lys rolig og stabiliserende. Det stimulerer cellenes mitokondrier, øker ATP-produksjonen og støtter kroppens egen evne til restitusjon og hormonbalanse. Fordelene inkluderer: Mindre oksidativt stress Bedre sirkulasjon uten å øke kroppstemperaturen Støtte til hormonell balanse Redusert betennelse og raskere restitusjon Numans' produkter bruker klinisk dokumenterte bølgelengder (660 nm og 850 nm), og er trygge og effektive – uansett hvor du er i syklusen eller livet. Konklusjon: Kjenn kroppen din og velg det som støtter deg Kvinner trenger verktøy som er tilpasset deres unike fysiologi. Kulde og varme kan ha mange fordeler – men krever riktig timing og bevissthet. Infrarød lys gir et naturlig alternativ for restitusjon, energi og hormonell balanse gjennom alle livets faser. Lytt til kroppen din. Lytt til syklusen. Og gi deg selv restitusjonen du virkelig trenger. Kilder Smith, C. J., et al. (2022). "Menstrual cycle phase and cold tolerance in healthy women." Journal of Applied Physiology. Hausswirth, C., & Le Meur, Y. (2011). "Physiological and nutritional aspects of post-exercise recovery: specific recommendations for female athletes." Sports Medicine. Hooper, P. L., et al. (2020). "Heat shock proteins and heat therapy: novel methods for cardiovascular disease management in women." American Journal of Physiology. Freedman, R. R. (2014). "Menopausal hot flashes: mechanisms, endocrinology, treatment." Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology. Hunter, S. K. (2014). "Sex differences in human fatigability: mechanisms and insight to physiological responses." Acta Physiologica.
Lære mer