Type:
NYHET! Numans redlight therapy belt
Lær mer om lysterapi
Derfor sverger Haaland, Kim Kardashian og LeBron James til rødt lys – men hva sier forskningen egentlig?
Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James bruker rødt lys-terapi for restitusjon, hud og helse. Men virker det egentlig? Her ser vi på forskningen bak rødt og nær-infrarødt lys – og hva studiene faktisk viser. Hva er rødt lys-terapi – og hvorfor har det blitt så populært? Rødt lys-terapi, også kjent som photobiomodulation(PBM), har tatt både treningsverdenen og velværeindustrien med storm.Teknologien brukes i dag av profiler som Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James, som alle hevder at det hjelper dem med restitusjon, energi og hudhelse. Haaland viste nylig frem sitt røde lys i en YouTube-video som har fått millioner av visninger, mens Kim Kardashian og LeBron James har delt hvordan de bruker lys som del av sine daglige rutiner for hud, restitusjon og generell velvære. Men hva skjer egentlig i kroppen når du står foran et rødt lyspanel – og hva sier forskningen om effekten? Hvordan fungerer rødt og nær-infrarødt lys? Kort fortalt påvirker lyset mitokondriene – cellenes egne energifabrikker.Når kroppen utsettes for rødt (ca. 600–700 nm) og nær-infrarødt lys (ca. 800–1100 nm), absorberes lyset i cellene og kan: Øke ATP-produksjonen (cellens energi) Redusere oksidativt stress og inflammasjon Øke blodsirkulasjon og restitusjon Stimulere hudens kollagen- og elastinproduksjon Denne mekanismen er godt dokumentert i laboratoriestudier (Hamblin 2017), men hvor godt det fungerer på mennesker i daglig bruk er fortsatt under forskning. Hva sier forskningen om rødt lys? Selv om mange kjendiser og toppidrettsutøvere bruker rødt lys daglig, er forskningsmiljøet mer delt. Her er en oversikt over hva som faktisk er dokumentert så langt: Hud og anti-ageing Flere studier viser at rødt lys kan forbedre hudstruktur, redusere rynker og stimulere kollagen.Aesthetic Surgery Journal (2023)Konklusjon: Rødt lys har målbare kosmetiske effekter, men resultatene varierer mellom personer og protokoller. Du kan lese mer om denne protokollen her Restitusjon og trening En systematisk gjennomgang fra 2024 viser at helkropps-photobiomodulation kan bidra til bedre søvnkvalitet og restitusjon etter trening, men at det foreløpig ikke finnes dokumentert effekt på utholdenhet eller muskelvekst.Systematic Review, PubMed 2024 Det betyr at rødt lys ikke kan erstatte selve treningen. Styrketrening og utholdenhetstrening er fortsatt de eneste vitenskapelig dokumenterte metodene for å bygge muskler og forbedre kondisjon.Men: god restitusjon er en avgjørende del av fremgangen, og her kan rødt lys være et nyttig supplement. Ved å redusere inflammasjon, øke sirkulasjonen og støtte cellenes energiproduksjon, kan rødt lys bidra til at kroppen restituerer raskere, og dermed yter bedre over tid. Smerte og inflammasjon En meta-analyse av 17 RCT-studier (835 deltakere) viste at rødt lys kombinert med trening reduserte smerte og forbedret funksjon ved senebetennelser.Meta-analysis, PubMed 2021 Velvære og energi En studie fra 2022 fant at regelmessig bruk av 850 nm nær-infrarødt lys over fire uker forbedret velvære, reduserte døsighet og senket hvilepuls, men kun ved høyeste dosering.Clinical Trial, PMC9855677 Hva som ikke er dokumentert Selv om rødt lys-terapi har mange lovende effekter, finnes det fortsatt områder hvor forskningen er uavklart – og hvor enkelte påstander bør tas med en klype salt. ! Rødt lys gir ikke D-vitamin. D-vitamin dannes i huden kun når den utsettes for UVB-stråler (ca. 290–315 nm) – ikke av rødt eller nær-infrarødt lys. Dette er godt dokumentert i fotobiologien (se bl.a. Lehmann mfl., Experimental Dermatology). mdpi.com UVB kan i små mengder stimulere D-vitamin, men medfører også risiko for DNA-skader, kollagen-nedbrytning og tidlig aldring. I Norge er sola for svak i vinterhalvåret til å gi nok UVB til D-vitaminsyntese, derfor er kost og eventuelt tilskudd den viktigste kilden da. helsenorge.no Kunstig UV/solarium anbefales ikke som D-vitaminkilde av norske helsemyndigheter — risikoen veier tyngre enn eventuell gevinst, og behov bør dekkes via mat/tilskudd. helsenorge.no+1 Derfor er et daglig D-vitamin-tilskudd en tryggere og mer presis løsning – og rødt lys bør brukes til det det faktisk er bra for: å støtte hud, celler og restitusjon, ikke for å erstatte solen. (For generell bakgrunn om D-vitamin kan du også vise til NIH ODS faktasiden.) Office of Dietary Supplements ! Vekttap, hormonbalanse og prestasjon – fortsatt usikkert. Det finnes foreløpig ingen solide, store kliniske studier som viser at rødt lys alene gir varig vektnedgang, hormonelle endringer eller bedre fysisk ytelse hos friske personer.Samtidig peker nyere forskning på interessante metabolske effekter: En meta-analyse fra 2023 (Lasers in Medical Science) viste reduksjon i fettprosent, BMI og midjeomkrets hos deltakere som fikk rødt lys 2–3 ganger i uken i 4–8 uker.Les mer på Numans.no En menneskestudie fra 2024 (Journal of Biophotonics) viste at 15 minutters eksponering med 670 nm rødt lys før måltid reduserte blodsukkerstigningen med nesten 28 %.Les mer på Numans.no Begge studiene viser lovende tendenser, men er små, kortvarige og må bekreftes i større forskningsprosjekter før man kan konkludere. ! Varierende studiekvalitet Det finnes nå over 700 publiserte studier på rødt og nær-infrarødt lys, noe som gjør det til et av de mest utforskede temaene innen moderne velvære- og restitusjonsforskning.Interessen er stor, og det publiseres stadig flere meta-analyser og kliniske studier som undersøker effektene på alt fra hud og restitusjon til metabolsk helse. Samtidig varierer kvaliteten på forskningen. Mange studier har små deltakergrupper, korte varigheter og benytter forskjellige bølgelengder, doser og protokoller, noe som gjør det utfordrende å trekke helt entydige konklusjoner. Dette betyr ikke at rødt lys ikke fungerer – men at vi trenger mer standardisert og langsiktig forskning for å forstå hvor mye, hvor ofte og for hvem effekten er størst. Derfor baserer Numans seg på dokumenterte bølgelengder og trygge protokoller, slik at du får produkter med solid forankring i eksisterende forskning, og trygg, målrettet effekt for daglig bruk. Derfor bruker toppene rødt lys likevel For Haaland, Kim Kardashian og LeBron James handler det ikke nødvendigvis om magi – men om optimalisering.De bruker rødt lys som et supplement til søvn, trening, kosthold og stressmestring. LeBron James skal ha brukt rødt lys i over ti år for restitusjon (Sportskeeda),Kim Kardashian bruker LED-maske for glød og hudhelse (FoundMyFitness),og Erling Haaland bruker infrarødt lys som en naturlig del av sin restitusjonsrutine. De har ett felles mål: å hjelpe kroppen med å gjøre det den allerede kan, bare mer effektivt. Kort oppsummert: 1. Vi har solide holdepunkter for noen effekter, spesielt på hud, smerte og velvære. 2. Men det trengs mer forskning for å bekrefte effekter på ytelse, hormoner og langtidseffekter. Konklusjon Rødt lys er ikke magi, det er biologi.Brukt riktig kan det støtte cellenes energiproduksjon, sirkulasjon og restitusjon.Forskningen viser lovende resultater, men ikke alt er bevist – enda. Derfor bør rødt lys sees som et naturlig supplement i en balansert livsstil, ikke en erstatning for bevegelse, kosthold eller søvn. Når du forstår hvordan lys påvirker kroppen din, er det lett å forstå hvorfor både idrettsutøvere og helsebevisste mennesker bruker det hver dag. Rødt lys-terapi er ikke ment som medisinsk behandling eller erstatning for profesjonell helsehjelp.Effekter kan variere mellom individer, og personer med sykdommer eller medisinske tilstander bør alltid rådføre seg med lege før bruk. Referanser Hamblin, M.R. (2017). Mechanisms of Photobiomodulation in Cells. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 35(8), 436–441. Les artikkel på PubMed Zhevago, N.A. & Samoilova, K.A. (2022). Effects of Near-Infrared Light on Well-Being and Health in Human Subjects. Frontiers in Physiology. Les artikkel på PubMed Central Leal-Junior, E.C.P. et al. (2021). Low-level laser therapy in tendinopathy: systematic review and meta-analysis. Lasers in Medical Science. Les artikkel på PubMed McLellan, C. et al. (2024). Whole-body photobiomodulation for exercise recovery: A systematic review. Frontiers in Sports and Active Living. Les artikkel på PubMed Aesthetic Surgery Journal (2023). LED-Based Photobiomodulation for Skin Rejuvenation: A Systematic Review. Oxford Academic. Les artikkel FoundMyFitness (2023). Photobiomodulation Topic Overview. Les artikkel Sportskeeda (2023). LeBron James and Red Light Therapy. Les artikkel Lehmann, B. et al. (2019). Photobiology of Vitamin D: Role of the Skin. Experimental Dermatology, 28(4), 442–447. Les artikkel via Wiley Online Library Folkehelseinstituttet (2022). Vitamin D i vinterhalvåret – solen er ikke nok. Les artikkel på FHI.no Helsenorge (2024). Solarium – uegnet som kilde til vitamin D. Les artikkel på Helsenorge.no Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, 2024). Fraråder solarium som D-vitaminkilde. Les artikkel på DSA.no National Institutes of Health – Office of Dietary Supplements (NIH ODS, 2023). Vitamin D Fact Sheet for Health Professionals. Les artikkel på nih.gov
Lære mer
Slik bruker du rødt lys riktig for best mulig hudresultat
Frekvens og varighet 2–4 ganger per uke er vist å gi gode resultater. De fleste studier varer i 8–12 uker, noen helt opp til 16 uker. Hver økt varer typisk 10–20 minutter per behandlingsområde. Bølgelengde Rødt lys: 630–670 nm Nær-infrarødt lys (for dypere effekt): 810–850 nm👉 Kombinasjonen av begge ser ut til å gi best effekt på hud, da rødt lys stimulerer overflaten (epidermis) mens nær-infrarødt når ned i dermis og stimulerer kollagen. Intensitet (Irradians / Dose) 20–60 mW/cm² er typisk anbefalt for kosmetiske applikasjoner. Energi (fluence): 3–6 J/cm² per økt gir god balanse mellom effekt og trygghet. Høyere doser (>10 J/cm²) gir ikke nødvendigvis bedre effekt – faktisk kan for høy dose redusere celleaktivitet (det finnes en “biologisk sweet spot”). Avstand til panelet 15–30 cm fra huden (eller etter produsentens anbefaling). Kortere avstand = høyere intensitet, men også større varme. For ansiktet: start med 20 cm og juster gradvis etter komfort. Tidspunkt på dagen Mange rapporterer bedre resultater når behandlingen gjøres etter rens om kvelden eller rett etter trening, da sirkulasjonen allerede er økt. Studier viser også at rødt lys før sengetid kan forbedre søvnkvaliteten via melatonin-regulering. Hudforberedelse Rens huden godt og unngå produkter med aktive syrer eller retinol rett før behandling. Bruk gjerne fuktighetsgivende produkter etterpå, da lyset øker hudens opptaksevne for næring. Konklusjon fra Aesthetic Surgery Journal (2023): “LED-based photobiomodulation is a safe, non-invasive method for improving skin quality, elasticity, and collagen density. Optimal results occur with wavelengths between 630 and 850 nm, delivered 2–3 times weekly over 8–12 weeks at fluences of 3–6 J/cm².”(Aesthetic Surgery Journal, 2023 – DOI: 10.1093/asj/sjac110)
Lære mer
Hva er oksidativt stress, og hvordan påvirker det helsen din?
Når vi snakker om aldring, peker forskere på mange faktorer – gener, livsstil, miljø og stress. Men én faktor står alltid i sentrum: oksygen. Ja, det samme oksygenet vi er helt avhengige av for å leve, kan også bidra til at kroppen gradvis brytes ned. Hvorfor er oksygen både livsviktig og "skadelig"? Oksygen er selve drivstoffet for cellene våre. Når vi puster, transporteres oksygen gjennom blodet til mitokondriene – cellenes kraftverk – hvor det brukes til å produsere ATP, vår primære energivaluta. Problemet er at denne prosessen ikke er helt "ren". Under energiproduksjonen dannes også reaktive oksygenforbindelser (ROS), ofte kalt frie radikaler. Dette er svært reaktive molekyler som kan skade proteiner, lipider og DNA i cellene våre. Over tid akkumuleres slike skader, og det kobles direkte til aldring og utvikling av aldersrelaterte sykdommer (Harman, 1956; Liguori et al., 2018). Oksidativt stress – nøkkelen til forståelsen Når balansen mellom frie radikaler og kroppens antioksidantforsvar tipper i feil retning, oppstår det som kalles oksidativt stress. Dette er en av de mest etablerte biologiske mekanismene bak aldring. Forskning viser at oksidativt stress kan: Svekke cellenes reparasjonsmekanismer (Finkel & Holbrook, 2000) Øke betennelsesnivået i kroppen (Valko et al., 2007) Påskynde aldring av hud og vev (Rinnerthaler et al., 2015) Redusere funksjon i vitale organer (Liguori et al., 2018) Kan vi bremse oksygenets "skyggeside"? Vi kan ikke leve uten oksygen – men vi kan gjøre mye for å balansere effekten. Tiltak som reduserer oksidativt stress: Kosthold rikt på antioksidanter (bær, grønnsaker, omega-3, grønn te) Regelmessig fysisk aktivitet – moderat trening styrker kroppens eget antioksidantforsvar (Powers et al., 2011) God søvn og stressmestring – kronisk stress øker oksidativ skade (Epel et al., 2004) Rødt og nær-infrarødt lys – studier viser at lys i disse bølgelengdene kan støtte mitokondrienes funksjon og redusere oksidativt stress (Hamblin, 2016; de Freitas & Hamblin, 2016) Konklusjon Oksygen er livets drivstoff, men det er også en av hovedårsakene til at vi eldes. Gjennom frie radikaler og oksidativt stress påvirkes både cellenes helse og kroppens aldringsprosess. Strategier som styrker kroppens antioksidantforsvar, reduserer stress og støtter mitokondriene, kan være avgjørende for hvordan vi eldes – og hvor friske vi holder oss underveis. Referanser Harman, D. (1956). Aging: a theory based on free radical and radiation chemistry. Journal of Gerontology. Finkel, T., & Holbrook, N. J. (2000). Oxidants, oxidative stress and the biology of ageing. Nature. Valko, M. et al. (2007). Free radicals and antioxidants in normal physiological functions and human disease. International Journal of Biochemistry & Cell Biology. Rinnerthaler, M. et al. (2015). Oxidative stress in aging human skin. Biomolecules. Liguori, I. et al. (2018). Oxidative stress, aging, and diseases. Clinical Interventions in Aging. Epel, E. S. et al. (2004). Accelerated telomere shortening in response to life stress. PNAS. Powers, S. K. et al. (2011). Exercise-induced oxidative stress: cellular mechanisms and impact on muscle force production. Physiological Reviews. Hamblin, M. R. (2016). Shining light on the head: Photobiomodulation for brain disorders. BBA Clinical. de Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016). Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics.
Lære mer