Hoppa till innehållet
FREE SHIPPING
SATISFACTION GUARANTEE
PAY WITH CLARA
SERTIFISERTE PRODUKTER
1200 FORNØYDE KUNDER
Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James bruker rødt lys-terapi for restitusjon, hud og helse. Men virker det egentlig? Her ser vi på forskningen bak rødt og nær-infrarødt lys – og hva studiene faktisk viser.

Derfor sverger Haaland, Kim Kardashian og LeBron James til rødt lys – men hva sier forskningen egentlig?

Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James bruker rødt lys-terapi for restitusjon, hud og helse. Men virker det egentlig? Her ser vi på forskningen bak rødt og nær-infrarødt lys – og hva studiene faktisk viser.

Hva er rødt lys-terapi – og hvorfor har det blitt så populært?

Rødt lys-terapi, også kjent som photobiomodulation(PBM), har tatt både treningsverdenen og velværeindustrien med storm.
Teknologien brukes i dag av profiler som Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James, som alle hevder at det hjelper dem med restitusjon, energi og hudhelse.

Haaland viste nylig frem sitt røde lys i en YouTube-video som har fått millioner av visninger, mens Kim Kardashian og LeBron James har delt hvordan de bruker lys som del av sine daglige rutiner for hud, restitusjon og generell velvære.

Men hva skjer egentlig i kroppen når du står foran et rødt lyspanel – og hva sier forskningen om effekten?

Hvordan fungerer rødt og nær-infrarødt lys?

Kort fortalt påvirker lyset mitokondriene – cellenes egne energifabrikker.
Når kroppen utsettes for rødt (ca. 600–700 nm) og nær-infrarødt lys (ca. 800–1100 nm), absorberes lyset i cellene og kan:

Øke ATP-produksjonen (cellens energi)

Redusere oksidativt stress og inflammasjon

Øke blodsirkulasjon og restitusjon

Stimulere hudens kollagen- og elastinproduksjon

Denne mekanismen er godt dokumentert i laboratoriestudier (Hamblin 2017), men hvor godt det fungerer på mennesker i daglig bruk er fortsatt under forskning.

Hva sier forskningen om rødt lys?

Selv om mange kjendiser og toppidrettsutøvere bruker rødt lys daglig, er forskningsmiljøet mer delt. Her er en oversikt over hva som faktisk er dokumentert så langt:

Hud og anti-ageing

Flere studier viser at rødt lys kan forbedre hudstruktur, redusere rynker og stimulere kollagen.
Aesthetic Surgery Journal (2023)
Konklusjon: Rødt lys har målbare kosmetiske effekter, men resultatene varierer mellom personer og protokoller. Du kan lese mer om denne protokollen her

Restitusjon og trening

En systematisk gjennomgang fra 2024 viser at helkropps-photobiomodulation kan bidra til bedre søvnkvalitet og restitusjon etter trening, men at det foreløpig ikke finnes dokumentert effekt på utholdenhet eller muskelvekst.
Systematic Review, PubMed 2024

Det betyr at rødt lys ikke kan erstatte selve treningen. Styrketrening og utholdenhetstrening er fortsatt de eneste vitenskapelig dokumenterte metodene for å bygge muskler og forbedre kondisjon.
Men: god restitusjon er en avgjørende del av fremgangen, og her kan rødt lys være et nyttig supplement.

Ved å redusere inflammasjon, øke sirkulasjonen og støtte cellenes energiproduksjon, kan rødt lys bidra til at kroppen restituerer raskere, og dermed yter bedre over tid.

Smerte og inflammasjon

En meta-analyse av 17 RCT-studier (835 deltakere) viste at rødt lys kombinert med trening reduserte smerte og forbedret funksjon ved senebetennelser.
Meta-analysis, PubMed 2021

Velvære og energi

En studie fra 2022 fant at regelmessig bruk av 850 nm nær-infrarødt lys over fire uker forbedret velvære, reduserte døsighet og senket hvilepuls, men kun ved høyeste dosering.
Clinical Trial, PMC9855677

Hva som ikke er dokumentert

Selv om rødt lys-terapi har mange lovende effekter, finnes det fortsatt områder hvor forskningen er uavklart – og hvor enkelte påstander bør tas med en klype salt.

! Rødt lys gir ikke D-vitamin.

D-vitamin dannes i huden kun når den utsettes for UVB-stråler (ca. 290–315 nm) – ikke av rødt eller nær-infrarødt lys. Dette er godt dokumentert i fotobiologien (se bl.a. Lehmann mfl., Experimental Dermatology). mdpi.com

UVB kan i små mengder stimulere D-vitamin, men medfører også risiko for DNA-skader, kollagen-nedbrytning og tidlig aldring. I Norge er sola for svak i vinterhalvåret til å gi nok UVB til D-vitaminsyntese, derfor er kost og eventuelt tilskudd den viktigste kilden da. helsenorge.no

Kunstig UV/solarium anbefales ikke som D-vitaminkilde av norske helsemyndigheter — risikoen veier tyngre enn eventuell gevinst, og behov bør dekkes via mat/tilskudd. helsenorge.no+1

Derfor er et daglig D-vitamin-tilskudd en tryggere og mer presis løsning – og rødt lys bør brukes til det det faktisk er bra for: å støtte hud, celler og restitusjon, ikke for å erstatte solen. (For generell bakgrunn om D-vitamin kan du også vise til NIH ODS faktasiden.) Office of Dietary Supplements

! Vekttap, hormonbalanse og prestasjon – fortsatt usikkert.

Det finnes foreløpig ingen solide, store kliniske studier som viser at rødt lys alene gir varig vektnedgang, hormonelle endringer eller bedre fysisk ytelse hos friske personer.
Samtidig peker nyere forskning på interessante metabolske effekter:

En meta-analyse fra 2023 (Lasers in Medical Science) viste reduksjon i fettprosent, BMI og midjeomkrets hos deltakere som fikk rødt lys 2–3 ganger i uken i 4–8 uker.
Les mer på Numans.no

En menneskestudie fra 2024 (Journal of Biophotonics) viste at 15 minutters eksponering med 670 nm rødt lys før måltid reduserte blodsukkerstigningen med nesten 28 %.
Les mer på Numans.no

Begge studiene viser lovende tendenser, men er små, kortvarige og må bekreftes i større forskningsprosjekter før man kan konkludere.

! Varierende studiekvalitet

Det finnes nå over 700 publiserte studier på rødt og nær-infrarødt lys, noe som gjør det til et av de mest utforskede temaene innen moderne velvære- og restitusjonsforskning.
Interessen er stor, og det publiseres stadig flere meta-analyser og kliniske studier som undersøker effektene på alt fra hud og restitusjon til metabolsk helse.

Samtidig varierer kvaliteten på forskningen. Mange studier har små deltakergrupper, korte varigheter og benytter forskjellige bølgelengder, doser og protokoller, noe som gjør det utfordrende å trekke helt entydige konklusjoner.

Dette betyr ikke at rødt lys ikke fungerer – men at vi trenger mer standardisert og langsiktig forskning for å forstå hvor mye, hvor ofte og for hvem effekten er størst.

Derfor baserer Numans seg på dokumenterte bølgelengder og trygge protokoller, slik at du får produkter med solid forankring i eksisterende forskning, og trygg, målrettet effekt for daglig bruk.

Derfor bruker toppene rødt lys likevel

For Haaland, Kim Kardashian og LeBron James handler det ikke nødvendigvis om magi – men om optimalisering.
De bruker rødt lys som et supplement til søvn, trening, kosthold og stressmestring.

LeBron James skal ha brukt rødt lys i over ti år for restitusjon (Sportskeeda),
Kim Kardashian bruker LED-maske for glød og hudhelse (FoundMyFitness),
og Erling Haaland bruker infrarødt lys som en naturlig del av sin restitusjonsrutine.

De har ett felles mål: å hjelpe kroppen med å gjøre det den allerede kan,  bare mer effektivt.

Kort oppsummert:

1. Vi har solide holdepunkter for noen effekter, spesielt på hud, smerte og velvære.

2. Men det trengs mer forskning for å bekrefte effekter på ytelse, hormoner og langtidseffekter.

Konklusjon

Rødt lys er ikke magi, det er biologi.
Brukt riktig kan det støtte cellenes energiproduksjon, sirkulasjon og restitusjon.
Forskningen viser lovende resultater, men ikke alt er bevist – enda.

Derfor bør rødt lys sees som et naturlig supplement i en balansert livsstil, ikke en erstatning for bevegelse, kosthold eller søvn.

Når du forstår hvordan lys påvirker kroppen din, er det lett å forstå hvorfor både idrettsutøvere og helsebevisste mennesker bruker det hver dag.

Rødt lys-terapi er ikke ment som medisinsk behandling eller erstatning for profesjonell helsehjelp.
Effekter kan variere mellom individer, og personer med sykdommer eller medisinske tilstander bør alltid rådføre seg med lege før bruk.


Referanser

  1. Hamblin, M.R. (2017). Mechanisms of Photobiomodulation in Cells. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 35(8), 436–441. Les artikkel på PubMed

  2. Zhevago, N.A. & Samoilova, K.A. (2022). Effects of Near-Infrared Light on Well-Being and Health in Human Subjects. Frontiers in Physiology. Les artikkel på PubMed Central

  3. Leal-Junior, E.C.P. et al. (2021). Low-level laser therapy in tendinopathy: systematic review and meta-analysis. Lasers in Medical Science. Les artikkel på PubMed

  4. McLellan, C. et al. (2024). Whole-body photobiomodulation for exercise recovery: A systematic review. Frontiers in Sports and Active Living. Les artikkel på PubMed

  5. Aesthetic Surgery Journal (2023). LED-Based Photobiomodulation for Skin Rejuvenation: A Systematic Review. Oxford Academic. Les artikkel

  6. FoundMyFitness (2023). Photobiomodulation Topic Overview. Les artikkel

  7. Sportskeeda (2023). LeBron James and Red Light Therapy. Les artikkel

  8. Lehmann, B. et al. (2019). Photobiology of Vitamin D: Role of the Skin. Experimental Dermatology, 28(4), 442–447. Les artikkel via Wiley Online Library

  9. Folkehelseinstituttet (2022). Vitamin D i vinterhalvåret – solen er ikke nok. Les artikkel på FHI.no

  10. Helsenorge (2024). Solarium – uegnet som kilde til vitamin D. Les artikkel på Helsenorge.no

  11. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, 2024). Fraråder solarium som D-vitaminkilde. Les artikkel på DSA.no

  12. National Institutes of Health – Office of Dietary Supplements (NIH ODS, 2023). Vitamin D Fact Sheet for Health Professionals. Les artikkel på nih.gov