Typ:
Fjorda 90% Omega-3 med D-vitamin
Lær mer om lysterapi
Min erfaring med rødlysterapi etter 40 - Hud, hår, restitusjon og nervesystem
Jeg heter Hege, er 43 år, personlig trener og grunnlegger av Numans.Jeg har hatt interesse for trening, restitusjon og kropp i mange år, og er opptatt av gode vaner som gir langvarige resultater over tid. Etter 40 begynte jeg å merke at kroppen responderer annerledes.Restitusjon tok litt lengre tid. Huden forandret seg. Stress satt seg raskere. Kroppen endret seg raskere i en rettning jeg ikke var komfortabel med, og jeg fikk følelsen av å miste kontroll over egen kropp. Det vat da rødlysterapi ble en fast del av min egen rutine. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg selv bruker rødlysterapi, og hva jeg faktisk merker i kroppen og huden, ikke bare i teorien. For meg har rødlys aldri handlet om å gjøre mer, det har handlet om å støtte kroppen og hjelp der man trenger det etter 40: hud som endret seg, restitusjon som tok lengre tid, et nervesystem som trengte mer ro og balanse enn før. Her er hvordan rødlys har blitt en helt naturlig del av min rutine: Rødlysterapi og hud etter 40, og det jeg merker tydeligst Jeg bruker rødlys jevnlig i ansiktet, ofte på kvelden når jeg roer ned.Da tar jeg på meg Numans LED Mask Pro og ser en serie mens jeg pleier huden. Og her tillater jeg meg faktisk å si det rett ut: Huden min har aldri vært bedre. Jeg har: - jevnere hudtone - mindre tørrhet - mer glød - færre fine linjer, spesielt rundt øyne og panne Jeg er 43 år.Ingen botox. Ingen fillers. Ingen inngrep.Bare konsekvent bruk av rødlys over tid. Det er ingenting galt i å velge slike behandlinger, men foreløpig har jeg ikke vurdert det selv, rett og slett fordi resultatene jeg har fått har vært så gode. Forskning viser at rødt og nær-infrarødt lys kan stimulere mitokondriene og øke ATP-produksjon i hudcellene, noe som igjen støtter kollagenproduksjon og reduserer oksidativt stress (Hamblin, 2016; de Freitas & Hamblin, 2016). Jeg merker også tydelig forskjell når jeg har vært på reise uten rødlys.Derfor har jeg nå alltid med meg LED Mask Pro eller LUMI Mini 400 på ferie. Rødlysterapi og nervesystemet, det mange merker først Noe av det jeg hører oftest fra kunder som bruker infrarøde paneler, er dette: “Jeg merker det først i kroppen – jeg blir roligere.” Og jeg kjenner det selv også. For meg gir rødlys en helt konkret følelse av ro, som om kroppen får signal om å lande. Når dagene har vært hektiske, legger jeg meg foran LUMI Elite 3000 på badet. Jeg setter panelet på ca. 20 minutter og varierer mellom å ligge, sitte og stå.Det finnes ingen fasit her. Man må finne sin rytme. Det gir faktisk mening biologisk. Studier på fotobiomodulering viser at rødt og NIR-lys kan påvirke nevroinflammasjon og støtte mitokondriell funksjon i hjernevev (Rojas & Gonzalez-Lima, 2011; Hamblin, 2016). Når cellene produserer energi mer effektivt, påvirker det også hvordan nervesystemet regulerer stress. Mange opplever ro før de ser synlige hudendringer, og det er ikke tilfeldig. Restitusjon etter styrketrening, helt avgjørende for meg Jeg er personlig trener og trener styrke rundt fire ganger i uken, og løfter relativt tungt, noe jeg virkelig mener kvinner 40+ bør gjøre. Men ærlig talt:uten god restitusjon hadde det ikke vært mulig. Rødlys har blitt et fast supplement: - etter tunge økter - på slitne muskler og ledd - og på hviledager Jeg bruker hovedsakelig Lumi Elite 3000, men LUMI Move 1500 2.0 gjør også jobben utmerket. Forskning viser at fotobiomodulering kan redusere treningsindusert inflammasjon, støtte muskelreparasjon og forbedre ytelse og restitusjon (Leal Junior et al., 2015; Ferraresi et al., 2016). Og jeg sier dette helt ærlig: Uten rødlys hadde jeg ikke klart å trene så tungt og ofte som jeg gjør i dag. Hårvekst, det mest overraskende Jeg har alltid hatt tynt, nordisk hår. Etter graviditetene ble det ikke bedre, og etter 40 begynte jeg virkelig å se at vikene ble større. De siste månedene har jeg brukt rødlys systematisk mot hodebunnen. Rutinen min er enkel:3-4 ganger i uken, noen 10 minutter med panelet rettet mot hodebunnen. Når det gjelder utstyr, bruker jeg selv panel til dette, men det trenger ikke være komplisert. For hodebunn fungerer både LUMI Mini 400 og LUMI Move 1500 2.0 veldig fint, det viktigste er jevn bruk over tid. Lite tips:Du kan også bruke LED/ laser-masken på hodet, ved å plassere den forsiktig på toppen av hodet i stedet for ansiktet. Enkelt, fleksibelt, og perfekt hvis du allerede har masken. Og resultatene…akkurat nå ser det faktisk litt komisk ut 😄Jeg har masse små hår som står rett opp, som små antenner over hele hodebunnen. Hårene er allerede rundt 10 cm lange, og legger seg fint når jeg ordner håret. Sist jeg var hos frisøren stoppet han helt opp og sa: “Hva i all verden har skjedd siden sist? Har du vært i Tyrkia og tatt hårtransplantasjon? Da jeg svarte at det bare var systematisk bruk av infrarødt lys, var han helt i sjokk. Han sa han aldri hadde sett så mye nytt hår komme jevnt over hele hodet på én gang. Forskning på lavnivå laser og LED-lys ved androgen alopeci/ kvinnelig mønsterhårtap. viser økt hårtetthet og tykkelse ved jevn bruk (Avci et al., 2014). Og for meg er dette bare nok et eksempel på hva som kan skjenår man jobber rolig, konsekvent og langsiktig med kroppen. Det viktigste er ikke quick fix.Det er konsekvent bruk over tid. Ikke en snarvei, men et verktøy Jeg er veldig opptatt av å være tydelig på dette: For meg handler rødlys først og fremst om forebygging og langsiktig bedre helse. Mye av det viktigste som skjer, er ikke alltid synlig på utsiden, og heller ikke noe vi nødvendigvis kjenner med en gang. Rødlys brukes for å støtte kroppens egne prosesser, blant annet ved å bidra til: - lavere inflammasjon i vev - bedre cellulær funksjon - bedre forutsetninger for energi, restitusjon og balanse over tid Dette er prosesser som skjer stille i bakgrunnen, men som kan være avgjørende for hvordan vi eldes og hvordan kroppen fungerer på sikt. (Dette kommer jeg til å dele mer om senere, blant annet når vi snakker om mitokondrier og cellulær helse.) Forskning viser at fotobiomodulering kan modulere inflammatoriske prosesser, støtte mitokondriell funksjon og øke cellulær energiproduksjon (Hamblin, 2017; de Freitas & Hamblin, 2016). Over tid kan dette bidra til bedre vevsreparasjon, redusert oksidativt stress og mer effektiv restitusjon (Ferraresi et al., 2015). Samtidig er det viktig å si dette helt klart: Rødlys erstatter ikke trening, søvn eller et balansert kosthold.Det er ikke en snarvei, men et supplement. Brukt jevnlig, opplever jeg at rødlys: - støtter huden når den endrer seg - gir ro i nervesystemet - gjør restitusjon lettere - gir meg forhåpentligvis tykkere hår🤞 - Forebygging og forbedret cellulær helse over tid ( anti-aging) - og hjelper meg å stå i gode vaner Det er nettopp derfor rødlys har fått en fast plass i hverdagen min. Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi etter 40 Hvor lang tid tar det å merke effekt?Mange merker ro raskt. Hud og hår tar ofte 4–8 uker med jevn bruk. Er rødlysterapi trygt?Ja, når det brukes med sertifisert og korrekt utstyr innen anbefalte tidsrammer. Kan jeg bruke det hver dag?Ja. Jeg bruker det i ukedager og lar kroppen ha fri i helgene. Konklusjon Etter 40 handler helse mindre om å presse, og mer om å støtte. Hud som endrer seg.Et nervesystem som trenger mer ro.En kropp som trenger restitusjon. For meg har rødlys blitt en fast del av hverdagen. Ikke fordi det er trendy.Men fordi det fungerer. Hvis du er nysgjerrig på løsningene jeg bruker selv, finner du dem her:👉 https://numans.no Referanser Hamblin, M. R. (2017). Photobiomodulation therapy: mechanisms and applications. Photochemistry and Photobiology, 93(2), 297–312. de Freitas, L. F., & Hamblin, M. R. (2016). Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics, 22(3), 7000417. Leal Junior, E. C. P., Vanin, A. A., Miranda, E. F., de Carvalho, P. T. C., Dal Corso, S., & Bjordal, J. M. (2015). Effect of phototherapy (low-level laser therapy) on exercise performance and markers of exercise recovery: a systematic review with meta-analysis. Lasers in Medical Science, 30, 925–939. Ferraresi, C., Hamblin, M. R., & Parizotto, N. A. (2016). Low-level laser (light) therapy on muscle tissue: performance, fatigue and repair. Lasers in Medical Science, 31, 1421–1436. Rojas, J. C., & Gonzalez-Lima, F. (2011). Low-level light therapy of the eye and brain. Eye and Brain, 3, 49–67. Avci, P., Gupta, G. K., Clark, J., Wikonkal, N., & Hamblin, M. R. (2014). Low-level laser (light) therapy for treatment of hair loss. Lasers in Surgery and Medicine, 46(2), 144–151.
Läs mer
Kan infrarødt lys støtte hårvekst?
Hårtap, tynnere hår og redusert hårkvalitet er utfordringer mange opplever, både kvinner og menn. Stress, hormonelle endringer, næringsmangler, redusert blodsirkulasjon og aldring påvirker alle hårsekkene våre. De siste årene har rød- og nærinfrarød lysterapi fått økt oppmerksomhet som et mulig supplement for bedre hårhelse. Men kan lys faktisk påvirke hårvekst? Og hva sier forskningen? I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan infrarødt lys virker på cellenivå, hvilken rolle hodebunnen spiller for hårvekst, og hvorfor lysterapi brukes i klinikker verden over. Hårvekst starter i hodebunnen Hår vokser ikke tilfeldig. Hver hårsekk er et biologisk aktivt system som er helt avhengig av: god blodsirkulasjon tilstrekkelig oksygen og næring lavgradig inflammasjon effektiv celleenergi (ATP) Når hodebunnen blir stram, dårlig sirkulert eller betent, reduseres hårsekkens evne til å produsere sterke hårstrå. Over tid kan dette føre til tynnere hår, langsommere vekst og i noen tilfeller hårtap. Derfor er moderne hårbehandlinger i økende grad rettet mot å støtte hodebunnens funksjon, ikke bare selve hårstrået. Hva er rød- og nærinfrarød lysterapi? Rødlysterapi, også kalt fotobiomodulasjon (PBM), bruker spesifikke bølgelengder av lys – vanligvis rundt 630–660 nm (rødt lys) og 810–880 nm (nærinfrarødt lys). Disse bølgelengdene har dokumentert evne til å: trenge gjennom hud og vev stimulere mitokondriene i cellene øke produksjonen av ATP (cellens energi) Dette er grunnen til at teknologien har vært brukt i medisinske og dermatologiske behandlinger i flere tiår. Hva skjer i cellene når de eksponeres for infrarødt lys? Mitokondriene fungerer som cellenes energifabrikker. Når rødt og nærinfrarødt lys absorberes av mitokondriene, stimuleres enzymet cytokrom c oksidase, noe som fører til økt ATP-produksjon. Mer ATP betyr at cellene får: mer energi til reparasjon og fornyelse bedre evne til å regulere inflammasjon økt sirkulasjon og oksygentilførsel I hodebunnen kan dette bidra til et mer optimalt miljø for hårsekkene. Rødlysterapi og hårvekst, hva sier forskningen? Flere kliniske studier har undersøkt sammenhengen mellom lavnivå laser- og LED-behandling og hårvekst, spesielt ved androgen alopeci (arvelig hårtap). Forskningen viser blant annet: Økt hårtetthet og hårtykkelse Forlenget anagen fase (vekstfasen i hårsyklusen) Bedre blodtilførsel til hodebunnen En systematisk gjennomgang publisert i Lasers in Surgery and Medicine konkluderer med at rødlysterapi er en trygg og potensielt effektiv metode for å støtte hårvekst ved regelmessig bruk¹. Hvorfor kan økt sirkulasjon være viktig for hårvekst? Hårsekker er svært energikrevende. De trenger kontinuerlig tilførsel av: oksygen aminosyrer mineraler som jern og sink hormonell balanse Rød- og nærinfrarødt lys kan bidra til utvidelse av blodkar (vasodilatasjon) og bedre mikrosirkulasjon. Dette betyr at hårsekkene får bedre tilgang på det de trenger for å fungere optimalt. Klinikkbehandling, nå tilgjengelig hjemme Rødlysterapi har lenge vært brukt i: hudpleieklinikker dermatologiske praksiser rehabilitering og smertebehandling Utfordringen har vært tilgjengelighet. De færreste kan reise til klinikk flere ganger i uken over lang tid, noe som ofte er nødvendig for å oppnå effekt. Moderne paneler og lyskilder for hjemmebruk gjør det nå mulig å bruke teknologien regelmessig, i rolige omgivelser, og på egne premisser. Konsistens er en av de viktigste faktorene når det gjelder biologisk effekt. Hvor ofte må man bruke rødlysterapi for hår og hodebunn? Studier og klinisk praksis peker på at regelmessighet er avgjørende. Typisk anbefales: 3–5 økter per uke 10–15 minutter per økt over flere måneder Rødlysterapi er ikke en «quick fix», men et støttende tiltak som jobber gradvis på cellenivå. Et helhetlig perspektiv på hårhelse Det er viktig å være ærlig: Lys alene er ikke nok. Hårhelse påvirkes også av: kosthold og næringsstatus stressnivå og søvn hormoner og livsfase generell sirkulasjon og bevegelse Rød- og nærinfrarødt lys kan være ett av flere verktøy i en helhetlig tilnærming til hårhelse, ved å støtte cellenes energinivå og hodebunnens funksjon. Oppsummert Hårvekst starter i hodebunnen Rød- og nærinfrarødt lys kan støtte celleenergi, sirkulasjon og hodebunnens miljø Forskning viser lovende resultater ved regelmessig bruk Teknologien har vært brukt i klinikker i mange år og er nå tilgjengelig for hjemmebruk Når kroppen får bedre forutsetninger på cellenivå, kan også håret få det. Kilder (vitenskapelige referanser) Avci P, et al. Low-level laser (light) therapy (LLLT) for treatment of hair loss. Lasers in Surgery and Medicine, 2014. Gupta AK, et al. The efficacy of low-level light therapy in androgenetic alopecia. Journal of Cutaneous and Aesthetic Surgery, 2017. Hamblin MR. Mechanisms and applications of photobiomodulation. AIMS Biophysics, 2017. Lanzafame RJ, et al. The growth of human scalp hair mediated by visible red light laser and LED sources. Lasers in Surgery and Medicine, 2013.
Läs mer
Derfor sverger Haaland, Kim Kardashian og LeBron James til rødt lys – men hva sier forskningen egentlig?
Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James bruker rødt lys-terapi for restitusjon, hud og helse. Men virker det egentlig? Her ser vi på forskningen bak rødt og nær-infrarødt lys – og hva studiene faktisk viser. Hva er rødt lys-terapi – og hvorfor har det blitt så populært? Rødt lys-terapi, også kjent som photobiomodulation(PBM), har tatt både treningsverdenen og velværeindustrien med storm.Teknologien brukes i dag av profiler som Erling Haaland, Kim Kardashian og LeBron James, som alle hevder at det hjelper dem med restitusjon, energi og hudhelse. Haaland viste nylig frem sitt røde lys i en YouTube-video som har fått millioner av visninger, mens Kim Kardashian og LeBron James har delt hvordan de bruker lys som del av sine daglige rutiner for hud, restitusjon og generell velvære. Men hva skjer egentlig i kroppen når du står foran et rødt lyspanel – og hva sier forskningen om effekten? Hvordan fungerer rødt og nær-infrarødt lys? Kort fortalt påvirker lyset mitokondriene – cellenes egne energifabrikker.Når kroppen utsettes for rødt (ca. 600–700 nm) og nær-infrarødt lys (ca. 800–1100 nm), absorberes lyset i cellene og kan: Øke ATP-produksjonen (cellens energi) Redusere oksidativt stress og inflammasjon Øke blodsirkulasjon og restitusjon Stimulere hudens kollagen- og elastinproduksjon Denne mekanismen er godt dokumentert i laboratoriestudier (Hamblin 2017), men hvor godt det fungerer på mennesker i daglig bruk er fortsatt under forskning. Hva sier forskningen om rødt lys? Selv om mange kjendiser og toppidrettsutøvere bruker rødt lys daglig, er forskningsmiljøet mer delt. Her er en oversikt over hva som faktisk er dokumentert så langt: Hud og anti-ageing Flere studier viser at rødt lys kan forbedre hudstruktur, redusere rynker og stimulere kollagen.Aesthetic Surgery Journal (2023)Konklusjon: Rødt lys har målbare kosmetiske effekter, men resultatene varierer mellom personer og protokoller. Du kan lese mer om denne protokollen her Restitusjon og trening En systematisk gjennomgang fra 2024 viser at helkropps-photobiomodulation kan bidra til bedre søvnkvalitet og restitusjon etter trening, men at det foreløpig ikke finnes dokumentert effekt på utholdenhet eller muskelvekst.Systematic Review, PubMed 2024 Det betyr at rødt lys ikke kan erstatte selve treningen. Styrketrening og utholdenhetstrening er fortsatt de eneste vitenskapelig dokumenterte metodene for å bygge muskler og forbedre kondisjon.Men: god restitusjon er en avgjørende del av fremgangen, og her kan rødt lys være et nyttig supplement. Ved å redusere inflammasjon, øke sirkulasjonen og støtte cellenes energiproduksjon, kan rødt lys bidra til at kroppen restituerer raskere, og dermed yter bedre over tid. Smerte og inflammasjon En meta-analyse av 17 RCT-studier (835 deltakere) viste at rødt lys kombinert med trening reduserte smerte og forbedret funksjon ved senebetennelser.Meta-analysis, PubMed 2021 Velvære og energi En studie fra 2022 fant at regelmessig bruk av 850 nm nær-infrarødt lys over fire uker forbedret velvære, reduserte døsighet og senket hvilepuls, men kun ved høyeste dosering.Clinical Trial, PMC9855677 Hva som ikke er dokumentert Selv om rødt lys-terapi har mange lovende effekter, finnes det fortsatt områder hvor forskningen er uavklart – og hvor enkelte påstander bør tas med en klype salt. ! Rødt lys gir ikke D-vitamin. D-vitamin dannes i huden kun når den utsettes for UVB-stråler (ca. 290–315 nm) – ikke av rødt eller nær-infrarødt lys. Dette er godt dokumentert i fotobiologien (se bl.a. Lehmann mfl., Experimental Dermatology). mdpi.com UVB kan i små mengder stimulere D-vitamin, men medfører også risiko for DNA-skader, kollagen-nedbrytning og tidlig aldring. I Norge er sola for svak i vinterhalvåret til å gi nok UVB til D-vitaminsyntese, derfor er kost og eventuelt tilskudd den viktigste kilden da. helsenorge.no Kunstig UV/solarium anbefales ikke som D-vitaminkilde av norske helsemyndigheter — risikoen veier tyngre enn eventuell gevinst, og behov bør dekkes via mat/tilskudd. helsenorge.no+1 Derfor er et daglig D-vitamin-tilskudd en tryggere og mer presis løsning – og rødt lys bør brukes til det det faktisk er bra for: å støtte hud, celler og restitusjon, ikke for å erstatte solen. (For generell bakgrunn om D-vitamin kan du også vise til NIH ODS faktasiden.) Office of Dietary Supplements ! Vekttap, hormonbalanse og prestasjon – fortsatt usikkert. Det finnes foreløpig ingen solide, store kliniske studier som viser at rødt lys alene gir varig vektnedgang, hormonelle endringer eller bedre fysisk ytelse hos friske personer.Samtidig peker nyere forskning på interessante metabolske effekter: En meta-analyse fra 2023 (Lasers in Medical Science) viste reduksjon i fettprosent, BMI og midjeomkrets hos deltakere som fikk rødt lys 2–3 ganger i uken i 4–8 uker.Les mer på Numans.no En menneskestudie fra 2024 (Journal of Biophotonics) viste at 15 minutters eksponering med 670 nm rødt lys før måltid reduserte blodsukkerstigningen med nesten 28 %.Les mer på Numans.no Begge studiene viser lovende tendenser, men er små, kortvarige og må bekreftes i større forskningsprosjekter før man kan konkludere. ! Varierende studiekvalitet Det finnes nå over 700 publiserte studier på rødt og nær-infrarødt lys, noe som gjør det til et av de mest utforskede temaene innen moderne velvære- og restitusjonsforskning.Interessen er stor, og det publiseres stadig flere meta-analyser og kliniske studier som undersøker effektene på alt fra hud og restitusjon til metabolsk helse. Samtidig varierer kvaliteten på forskningen. Mange studier har små deltakergrupper, korte varigheter og benytter forskjellige bølgelengder, doser og protokoller, noe som gjør det utfordrende å trekke helt entydige konklusjoner. Dette betyr ikke at rødt lys ikke fungerer – men at vi trenger mer standardisert og langsiktig forskning for å forstå hvor mye, hvor ofte og for hvem effekten er størst. Derfor baserer Numans seg på dokumenterte bølgelengder og trygge protokoller, slik at du får produkter med solid forankring i eksisterende forskning, og trygg, målrettet effekt for daglig bruk. Derfor bruker toppene rødt lys likevel For Haaland, Kim Kardashian og LeBron James handler det ikke nødvendigvis om magi – men om optimalisering.De bruker rødt lys som et supplement til søvn, trening, kosthold og stressmestring. LeBron James skal ha brukt rødt lys i over ti år for restitusjon (Sportskeeda),Kim Kardashian bruker LED-maske for glød og hudhelse (FoundMyFitness),og Erling Haaland bruker infrarødt lys som en naturlig del av sin restitusjonsrutine. De har ett felles mål: å hjelpe kroppen med å gjøre det den allerede kan, bare mer effektivt. Kort oppsummert: 1. Vi har solide holdepunkter for noen effekter, spesielt på hud, smerte og velvære. 2. Men det trengs mer forskning for å bekrefte effekter på ytelse, hormoner og langtidseffekter. Konklusjon Rødt lys er ikke magi, det er biologi.Brukt riktig kan det støtte cellenes energiproduksjon, sirkulasjon og restitusjon.Forskningen viser lovende resultater, men ikke alt er bevist – enda. Derfor bør rødt lys sees som et naturlig supplement i en balansert livsstil, ikke en erstatning for bevegelse, kosthold eller søvn. Når du forstår hvordan lys påvirker kroppen din, er det lett å forstå hvorfor både idrettsutøvere og helsebevisste mennesker bruker det hver dag. Rødt lys-terapi er ikke ment som medisinsk behandling eller erstatning for profesjonell helsehjelp.Effekter kan variere mellom individer, og personer med sykdommer eller medisinske tilstander bør alltid rådføre seg med lege før bruk. Referanser Hamblin, M.R. (2017). Mechanisms of Photobiomodulation in Cells. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 35(8), 436–441. Les artikkel på PubMed Zhevago, N.A. & Samoilova, K.A. (2022). Effects of Near-Infrared Light on Well-Being and Health in Human Subjects. Frontiers in Physiology. Les artikkel på PubMed Central Leal-Junior, E.C.P. et al. (2021). Low-level laser therapy in tendinopathy: systematic review and meta-analysis. Lasers in Medical Science. Les artikkel på PubMed McLellan, C. et al. (2024). Whole-body photobiomodulation for exercise recovery: A systematic review. Frontiers in Sports and Active Living. Les artikkel på PubMed Aesthetic Surgery Journal (2023). LED-Based Photobiomodulation for Skin Rejuvenation: A Systematic Review. Oxford Academic. Les artikkel FoundMyFitness (2023). Photobiomodulation Topic Overview. Les artikkel Sportskeeda (2023). LeBron James and Red Light Therapy. Les artikkel Lehmann, B. et al. (2019). Photobiology of Vitamin D: Role of the Skin. Experimental Dermatology, 28(4), 442–447. Les artikkel via Wiley Online Library Folkehelseinstituttet (2022). Vitamin D i vinterhalvåret – solen er ikke nok. Les artikkel på FHI.no Helsenorge (2024). Solarium – uegnet som kilde til vitamin D. Les artikkel på Helsenorge.no Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, 2024). Fraråder solarium som D-vitaminkilde. Les artikkel på DSA.no National Institutes of Health – Office of Dietary Supplements (NIH ODS, 2023). Vitamin D Fact Sheet for Health Professionals. Les artikkel på nih.gov
Läs mer